Opplever dere noe av dette, hos barn eller voksne?

• Reaksjoner som varer lenge, kommer ofte, og blir veldig sterke.
• Nesten kontinuerlig frustrert, lei seg eller sint.
• Kommer lett i konflikt med andre, eller er passiv i lek.
• Skal veldig lite til for å trigge sterke og langvarige reaksjoner.
• Eller er lite motivert, følsom, eller overdrevent dempet.

Om man opplever noe eller mye av dette så vil det som regel være slitsomt, krevende og frustrerende for både barnet selv, foreldre, søsken og andre som er i nærheten. Og det vil bidra til usikkerhet hos de voksne i forhold til hvordan man skal håndtere situasjonen.

PLS reguleringsstøttemodellen.

I kurset får du også presentert PLS reguleringsstøttemodellen. PLS reguleringsstøttemodellen er en ny praktisk orientert modell som viser hva voksne i praksis kan gjøre i relasjoner med barn for å støtte barns utvikling av bedre selvregulering og samregulering, og hjelpe barn med ulike typer av traumer. I dette kurset blir PLS reguleringsstøttemodellen bare kort presentert, og vekten i dette kurset er på å presentere noe av den underliggende teorien for PLS reguleringsstøttemodellen.

Ønsker du å lære å bruke PLS reguleringsstøttemodellen i praksis i din egen hverdag har vi 3 ulike alternativer, vårt kurs i kommunikasjon og konflikthåndtering i relasjoner med barn, veiledningstimer, eller vår veilederutdannelse som går over 12 dager fordelt på 1 år.

Mer om kursets innhold.

Psykonevrobiologisk tilknytningsteori beskriver hvordan relasjonelle, mellommenneskelige erfaringer påvirker hjernens og nervesystemets utvikling og funksjon. Og da spesielt de funksjonene og delene av hjernen som er relatert til det som kalles affektregulering, selvregulering og ”eksekutive” funksjoner. Affektregulering og selvregulering er ferdigheter som er i utvikling gjennom store deler av livsløpet, også hos voksne.

Et barns utvikling av selvregulering påvirkes i stor grad av kvaliteten på den samregulering og reguleringssøtte omsorgsgiveres over tid, i alle hverdagens små situasjoner, møter barnet med. Og den biologiske modningen av barnets hjerne og nervesystem er på mange måte avhengig av denne samreguleringen, og utviklingsstøttende relasjonelle erfaringer over lang tid, i realiteten over hele livsløpet.

Vår kapasitet for selvregulering dreiser seg i stor grad om den kapasitet vi har for å håndtere stress og belastninger, og bevare, eller gjennopprette våre egen, indre, opplevelse av trygghet, indre frihet og vitalitet i de situasjonene vi befinner oss i. Og vår evne til å håndtere gradvis mer komplekse utfordringer gjennom livsløpet. Og da spesielt i forhold til både positivt og negativt relasjonelt stress.

Relasjonelt stress, positivt og negativt, er en iboende del av alle relasjoner og alt sosialt samspill. Et barns evne til selvregulering er ikke bare være viktig i forhold til demping av negative tilstander men også i forhold til økning og reduksjon av positive emosjoner. For barnet er dette viktig f.eks. i forhold til å ta initiativ til og delta i lek og nysgjerrighet under utforskning av seg selv, sitt sosiale og fysiske miljø.

Utviklingen av evnen til gradvis økt selvregulering over tid, og utviklingen av de tilhørende biologiske strukturene, er en vesentlig faktor i forhold til barnets utvikling av god mental helse, evne til å håndtere store påkjenninger, såkalt resiliens, og optimal utvikling videre i livet.

Kurset er også aktuelt for voksne som har opplevde traumer, eller ønsker å forstå mer av seg selv og sin egen histore relatert til traumer og relasjonelt stress. Bedre forståelse av, og bearbeiding av våre egne emosjonelle, kognitive og adferdsmessige reaksjonsmønstre kan også gjøre oss bedre i stand til å regulere oss selv bedre først, som nesten alltid er en fordel når vi skal støtte barn gjennom vår samregulering. I kurset kommer vi også kort inn på hvordan dette kan gjøres. Men kurset er ikke lagt opp med øvelser i forhold til dette, som krever mer tid.