Konflikter i relasjoner med barn.

Hans Holter Solhjell

Vil du vite mer om hvordan du kan håndtere relasjoner og konfliktsituasjoner med barn og ungdom på en bedre måte?

Og oppleve at du blir tryggere og mestrer vanskelige situasjoner bedre?

God forståelse av kommunikasjon og konflikthåndtering bidrar til bedre selvtillit og selvfølelse, mer trygghet og tillit i relasjoner, redusert stress og friksjon i relasjonen, og en bedre følelse av tilhørighet og tilknytning. Dette hjelper vi deg med i våre kurs, veiledning eller utdannelse

Mange konfliktsituasjoner i hverdagen med barn!

Om du er foreldre til små barn, og også eldre barn, så vet du at hverdagen kan være full av mange små og store konflikter. Det kan dreie seg om å stå opp, kle på seg, hva man skal ha på seg, avslutte en lek, komme seg ut om morgenen, komme seg inn i et bilsete, hente i barnehagen, gå i butikken, spise, skru av TV, pc eller ipad, gjøre lekser, pusse tenner, legge seg mm. Og kanskje har du flere barn, og da har du kanskje konflikter mellom barn også. Og i tillegg har vi selvfølgelig konflikter mellom voksne om barna.

Og med høy temperatur!

Og du har kanskje lagt merke til en ting til som kjennetegner konflikter med barn. At det kan bli en meget høy emosjonell og atferdsmessig temperatur. Barna kan gråte, bli sinte, bli rasende, protestere, true, bruke et aggressivt språk, legge seg ned på gulvet, kaste ting, rasere ting, bite, slå osv.

Selv om dette er normalt til en viss grad for små barn, så er det noe de fleste voksne er uvant med fra sin hverdag før de fikk barn. Det skjer for eksempel sjelden i kantina på jobben at noen legger seg ned på gulvet og hyller og skriver fordi det ikke var mer av favoritt yoghurten i kjøleskapet. Og det er selvfølgelig veldig krevende å håndtere når dette skjer i relasjoner med større barn og ungdom.

De aller fleste ønsker det beste for sine barn.

Min erfaring som kursleder og veileder er at de fleste foreldre ønsker å møte barna sine på en slik måte at vi opplever at vi ivaretar barnas grunnleggende behov for emosjonell og fysisk trygghet, at vi støtter deres utvikling og læring, og at vi selv også føler at vi mestrer situasjonen, er noenlunde fornøyde med oss selv, og at vi opprettholder en god relasjon til barna.

Så spørsmålet er hvordan får vil til dette?

Hvordan kan vi skape konstruktiv læring i vanskelige situasjoner?

Det er dette du lærer i våre kurs. Du lærer flere veldig konkrete modeller og ferdigheter du kan ha stor nytte av, hver eneste dag, for å gjøre hverdagen med barn enklere, og mer positiv. Du kan også veiledning spesielt tilpasset din situasjon.

PLS modellen, Positive Læringspiraler.

Jeg vil her gi deg en smakebit av en av de viktigste tingene du lærer i våre kurs og veiledning. Dette er en modell jeg kaller PLS modellen. PLS står for positive læringsspiraler. Modelen gir deg en oversikt over de 5 fasene du må beherske i praksis for å løse konflikter på en måte som skaper positiv læring, og unngå negative læringsspiraler.

Ved hjelp av PLS-modellen lærer du hva du helt konkret kan gjøre i hver enkelt av de 5 fasene. Modellen heter egentlig “PLS-samreguleringsmodellen”, men vi kaller den nå, for enkelthets skyld, bare PLS-modellen.

Her ser du en visuell illustrasjon av PLS modellen og de 5 fasene. Det er litt mye visuell informasjon her på en gang, så jeg skal dele det litt opp og forklare en fase av gangen.

PLS_graph

For det første går tiden i situasjonen, for eksempel å legge seg eller gå i butikken, fra høyre til venstre. Og oppover i illustrasjonen ser vi den emosjonelle og atferdsmessige intensiteten som kan oppstå.

Intensiteten i situasjonen, og barnets perspektiv og opplevelse.

Som vi ser så har vi ulike nivåer og grader av intensitet, emosjonelt og adferdsmessig. Dette kan gjelde for begge parter, men vi skal her for enkelhets skyld fokusere på barnet.

Når vi ser på adferden kan vi på de laveste nivåene merke at barnet stivner litt til i sine egne meninger, begynner å debattere, eller også stopper dialog og kanskje trekker seg unna. På det neste nivået vil barnet yte aktivt verbal motstand, si stygge ting, og kunne komme med ulike typer av trusler. På de høyeste nivåene vil barnet kunne opptre truende, fysisk gjennom kroppsspråk, og videre gå fysisk til angrep, sparke, bite, klore, slå, kaste ting ol.

Som voksne så er det viktig at vi klarer å se på baksiden av denne adferden, å se hva som er barnets perspektiv og opplevelse i situasjonen, og ikke låse oss i å bare reagere på barnets adferd. For denne barnets adferdsmessige intensitet har også en indre, subjektiv dimensjon, og det er helt vesentlig at vi forsøker å se på hva som ligger bak adferden av følelser, tanker og opplevelser. Og at vi møter barnet på en måte som viser barnet at vi oppfatter og forstår barnets opplevelse, og støtter barnets utvikling av flere og bedre måter å uttrykke og formidle seg på. I kurset lærer du hvordan du kan møte barnet det jeg kaller en emosjonelt relevant måte, sett fra barnets perspektiv, i alle de 5 fasene.

Og det de fleste jo ønsker seg er å tilbringe mindre tid i den øvre delen av kurven, og heller å bruke mer tid nede i basen, hvor vi har mer positive opplevelser, glede, nysgjerrighet og utforskning, omsorg, dialog, samarbeid, kreativitet og lek, tilhørighet og nærhet. Det kan være høy intensitet her også, men da mer preget av positive følelser.

Forberedelsesfasen

Den første fasen som beskrives i PLS-modellen er forberedelsesfasen. I kurset så snakker vi her om alt vi kan gjøre før vi skal gå i gang med å gjennomføre noe for å få resten av prosessen til å fungere bedre, som for eksempel å skru av en TV, hente i barnehagen, gå i butikken ol. Eller hvilken som helst type av situasjon.

Stabiliseringsfasen

Den neste fasen starter i det vi skal gå i gang med å gjennomføre noe, eller også stoppe noe som skjer. Som å komme oss ut hjemmefra for å gå til barnehage eller skole, eller skru av TV.

Hovedproblemet for mange voksne i denne fasen er å få til både å lede, å få gjennomført det som skal gjøres, samtidig som vi unngår å unødvendig eskalere situasjonen. Og også å forholde oss til barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen på en måte som demper intensiteten på en emosjonelt relevant og inkluderende måte.

I kurset så lærer du i detalj hva som typisk skjer her, og hva vi voksne gjør som ofte bidrar til unødvendig eskalering, og hva vi kan gjøre i stedet for å få gjennomført det vi skal, med mindre problemer og motstand.

Deeskaleringsfasen

Den tredje fasen vi må kunne håndtere og være komfortable med i relasjoner med barn er når den emosjonelle og adferdsmessige intensiteten i situasjonen stiger. Og i noen tilfeller også veldig mye. Denne fasen kaller jeg Deeskaleringsfasen.

Noen spør her om vi kan bli så flinke i de to første fasene at helt kan unngå denne mer emosjonelt intense, og kanskje mer krevende fasen. Svaret på det er nei, selv om vi kan bli så flinke at vi reduserer antallet vanskelig situasjoner vesentlig, og også får en generelt lavere temperatur i de situasjonen som oppstår. Selv om vi er veldig flinke i de to første fasene, så vil det være mange besluttninger vi voksne må ta som barnet ikke er fornøyd med, ikke liker eller er enig i. Og barn kan da alikevel bli lei seg, irriterte, frustrerte, sinte osv, uansett hvor “flinke” vi er.

Og det er heller ikke sunt å forsøke å helt unngå denne fasen, og de vanskelige og krevende følelsene. Og spesielt ikke om vi gjør det på en unnvikende måte, fordi vi er redde eller ukomfortable med de sterke følelsene.

Det skjer mye viktig læring for barna, og for får vår egen del, om vi klarer å forholde oss til disse sterke følelsene på en trygg måte, og tåle og akseptere de. Dette lærer barna også å forholde seg til sine egne følelser og reaksjoner på en gradvis mer moden måte. En nøkkelferdighet her, som også er viktig i alle de andre fasene, er å kunne møte barna på en emosjonelt relevant måte, sett fra barnas perspektiv.

I kurset snakker vi i detalj om dette, på en konkret og systematisk måte, slik at du lærer hva du kan gjøre for å møte barnet på en måte som støtter barnets, og også din egen, utvikling.

Reparasjonsfasen

Den fjerde fasen i PLS modellen er Reparasjonsfasen. Utgangspunktet for denne fasen er at det i de to foregående fasene kan ha skjedd ting som har skapt negative tanker eller følelser i forhold til hverandre, og en emosjonell avstand mellom barnet og den voksne. Og det nå er viktig at vi gjør noe som reparerer disse negative følelsene, og gjenoppretter følelsen av nærhet og tilhørighet.

Dette gjelder både når vi voksne har gjort noe vi ikke burde gjort, som for eksempel å være strengere, mer irriterte eller sinte enn nødvendig. Eller om vi har sagt eller gjort ting barn naturlig vil bli krenket av. Men det gjelder også når vi har opptrådt på best mulig måte. Som nevnt tidligere så er det en rekke ting vi voksne er nødt til å bestemme og også gjennomføre som barn vil reagere negativt på, ikke like eller til og med føle seg krenket av. Og det er da viktig at vi forholder oss til dette også når vi har gjort alt på best mulig måte.

Refleksjonsfasen

Den siste fasen som er vesentlig for å kunne skape positive læringspiraler er Refleksjonsfasen. Denne fasen er todelt. Først bør vi voksne tenke gjennom: Hva var det egentlig som skjedde i hver av i de ulike fasene? Hva gjorde jeg og hvordan reagerte barnet på det? Hvordan så situasjonen ut fra barnets perspektiv?

Dette lærer du i kurset å jobbe grundig med, og også en rekke andre spørsmål det er lurt å tenke gjennom. Og ikke minst det som er aller viktigst, å tenke gjennom hva du selv kan jeg gjøre annerledes neste gang. Neste gang du skal hente i barnehagen, neste gang du skal i butikken, skru av TV eller pusse tennene. For disse situasjonene kommer igjen, hver dag eller noen ganger flere ganger om dagen.

Den siste delen av refleksjonsfasen er å ha en dialog med barnet, og snakke med barnet for å sammen finne bedre løsninger. Og også få en enda bedre forståelse av barnets perspektiv og behov. Dette gjelder primært når barna har nok språkforståelse til at dette er mulig, men det er også viktig å ikke undervurdere barn i forhold til hva de kan forstå. De foregående fasene gjelder uansett alder. Barnet vil også kunne få en bedre forståelse av deg og dine behov i situasjonen, slik at den gjensidige forståelsen øker.

Trygghet og mestring i vanskelige og intense situasjoner.

Målet med PLS-modellen, er å bidra til å skape positive læringsspiraler slik at ting går lettere fra gang til gang, at du blir tryggere på å håndtere det som skjer, forstår litt mer av deg selv, av situasjonen og av barnet, og at du føler du mestrer situasjonen bedre. Og at relasjonen oppleves bedre både av deg selv og av barna.

Ved hjelp av PLS modellen kan du bli spesielt god på å skape gode relasjoner med barn. Og også å håndtere vanskelige og intense situasjoner på en måte som oppleves meningsfull og tilfredsstillende, og gir deg en opplevelse av trygghet og mestring. Og du lærer også ferdigheter du har nytte av i en lang rekke andre relasjoner også, i parforhold, familie og jobb.

Så jeg kan med hånden på hjertet si at det du lærer hos oss ikke bare er viktig og ekstremt nyttig, hver dag, men. Og å kunne håndtere konflikter og høy intensitet på en trygg, god måte også er en superkul ferdighet å ha!

Negative læringsspiraler, en mulighet til viktig læring og utvikling.

Det motsatte av positive læringsspiraler er negative læringsspiraler. Og negative læringsspiraler oppstår når vi gjør ting i dag på en slik måte at ting blir vanskeligere i morgen, fordi vi bygger opp negative forventninger, vi blir frustrerte, vi føler at vi mestrer situasjonen dårlig, barnet opplever kanskje det samme – og vi begynner i minus neste gang.

Men det er også helt normalt at det av og til oppstår negative læringsspiraler. Det er krevende å være foreldre, og barna endrer seg også ganske mye over tid etter hvert som de går gjennom ulike utviklingsfaser og stadier. Og det skjer ting i barnas liv, hjemme eller på andre arenaer, som for eksempel i barnehagen eller på skolen, som kan påvirke måten barnet reagerer på selv om du gjør det meste på en bra måte. Vi vil da kunne oppleve en periode med flere utfordringer og konflikter, og en følelse av kaos og frustrasjon.

Dette er viktige perioder for læring både for barnet og oss voksne på tross av det kan oppleves slitsomt og krevende. Et viktig mål med PLS modellen er å hjelpe oss å komme styrket ut av slike perioder, og snu situasjonen oppover igjen slik at vi igjen skaper positive læringsspiraler.

Lær å skape positive læringsspiraler gjennom kurs, veiledning eller utdannelse.

Du kan lære konflikthåndtering og å skape positive læringsspiraler gjennom å delta på våre kurs eller gjennom veiledning. Da lærer du hva du helt konkret kan gjøre i hver av de fem fasene. Og du lærer også en rekke andre like konkrete modeller som gjør konflikter lettere å forstå og håndtere, og som støtter prosessen med å skape positive læringsspiraler.

Vi har stort fokus på praktiske ferdigheter du kan øve på og bli flinkere til å bruke. Du får også et meget omfattende kurshefte. Om du ikke delta på kurs eller veiledning er det mulig kjøpe dette kursheftet for 350 kr, her. Som deltager på kurs, veiledning eller utdannelse får du kursheftet utlevert.

Veiledning kan også foregå over Skype for deg som bor andre steder. Jeg har hatt veiledning og kurs med deltagere fra både Asia, og Sør-Amerika. Du kan også få hjemmebesøk om du bor i Oslo området.

For deg som virkelig ønsker å gå i dyden og mestre dette spesielt godt, og også veilede og hjelpe andre så kan du nå delta på vår veilederutdannelse. Denne går over 12 dager. Utdannelsen er spesielt aktuell for deg som jobber med barn og unge og med foreldre, men er åpen for alle som ønsker å utvikle seg selv.

Kurset er aktuelt for alle!

Grunnkurset vår er spesielt aktuelt for alle foreldre og alle som jobber med barn. Vi har hatt deltagere som deltar bare fordi de synes at dette er veldig interessant og spennende. Til og med noen som ikke har barn! Andre tenker at det er en selvfølge at vi som foreldre eller ansvarlige for barn i barnehage eller skole bør lære mer om og være spesielt gode på dette viktige temaet. Og en del av deltagerene opplever ulik grad av alvorlige og vanskelige konflikter hjemme og ønsker den beste hjelpen som er å få til å løse opp i situasjonen.

Du har også nå mulighet til å laste ned en kopi av PLS-modellen, som du enten kan se på eller du kan henge den opp på veggen, på kjøleskapet, eller man kan bruke den til å notere hva som har skjedd i en situasjon i de ulike fasene for å få litt oversikt og struktur på refleksjonsprosessen. Dette vil du lære mer om som deltager på kurs eller veiledning.