![\"Mor](\"http:\/\/foreldrekompetanse.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Mor-leker-med-barn-1024x643.jpg\")
<\/em><\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Oversikt over intervjuet:<\/span><\/h3>\n\n- Del 1: Organisk l\u00e6ring, selvregulering og samregulering.<\/a><\/li>\n
- Del 2: Konflikter som l\u00e6ringsmulighet.<\/a><\/li>\n
- Del 3: Prioritering av relasjonell l\u00e6ring.<\/a><\/li>\n
- Del 4: Enkel teori og vanskelig praksis.<\/a><\/li>\n
- Del 5: Akademisk teori og praksismodeller.<\/a><\/li>\n
- Del 6: Trassalder, selvstendighetsalder og begreper som peker.<\/a><\/li>\n
- Del 7: PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen.<\/a><\/li>\n
- Del 8: Betydningen av \u00e5 se barnets perspektiv.<\/a><\/li>\n
- Del 9: Betydningen av \u00e5 se seg selv, ens egen rolle og ansvar.<\/a><\/li>\n<\/ul><\/div><\/div>\n
JAA: Vi kom i kontakt med hverandre i forbindelse med at jeg skulle intervjue Jesper Juul, som du samarbeider med. Etter det har vi hatt kontakt fordi vi deler mange interesser, blant annet konflikth\u00e5ndtering. Og konflikth\u00e5ndtering er temaet for intervjuet i dag. Og jeg har selvf\u00f8lgelig sett p\u00e5 nettsidene dine, og jeg ser at du jobber med flere ulike tema, som foreldreveiledning, kroppsorientert pedagogikk og traumeterapi og flere tilgrensende ting. Du driver ogs\u00e5 eget firma, og en spesialist bokhandel. Det kunne v\u00e6rt interessant for leserene \u00e5 vite litt mer om hvem du er og hva du gj\u00f8r. Hva arbeider du med egentlig?<\/p>\n
HHS: Som du sier, det kan se ut som mange ulike ting. Jeg har noen ganger blitt omtalt som en “jack of all trades”, som man vel kan kalle en form for kritikk. Samtidig s\u00e5 er det for meg en klar sammenheng mellom det meste jeg driver med, selv om det p\u00e5 overflaten kan virke som mye forskjellig.<\/p>\n
Men i forhold til temaet vi skal snakke om, konflikth\u00e5ndtering, s\u00e5 jobber jeg prim\u00e6rt med kurs og veiledning for foreldre. Konseptet, og nettsiden, kaller jeg Foreldrekompetanse, og jeg holder kurs og veiledning om tema knyttet til barns utvikling og foreldrerollen.<\/p>\n
Det mest popul\u00e6re kurset er kurset om kommunikasjon og konflikth\u00e5ndtering i relasjoner med barn. Det er mange som kommer p\u00e5 dette kurset som har mindre barn og noen har ogs\u00e5 st\u00f8rre barn. Noen er gravide, eller venter barn nummer to eller tre, og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re bedre forberedt. S\u00e5 driver jeg ogs\u00e5 veiledning for foreldre som opplever mange konflikter og utfordringer i hverdagen, og som \u00f8nsker \u00e5 h\u00e5ndtere disse situasjonene bedre. Eller som \u00f8nsker mer generelt \u00e5 oppleve st\u00f8rre mestringsevne og trygghet i foreldrerollen. Mange opps\u00f8ker ogs\u00e5 veiledning i forbindelse med konflikter eller d\u00e5rlig kommunikasjon med barnehage, skole eller barnevern, og \u00f8nsker mer konkret veiledning enn de har opplevd tidligere.<\/p>\n
I tillegg til kurset om konflikth\u00e5ndtering s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 kurs om barns spr\u00e5kutvikling, kolikk, s\u00f8vn, emosjonell kommunikasjon helt fra f\u00f8dselen av og det f\u00f8rste og det andre \u00e5ret. Ogs\u00e5 overgangen mellom amming og n\u00e5r barnet skal begynne \u00e5 spise p\u00e5 egenh\u00e5nd. Alt er praktisk orientert, med fokus p\u00e5 hva vi som voksne kan gj\u00f8re for \u00e5 tilrettelegge for barns utvikling.<\/p>\n
Fokuset er i stor grad p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge situasjoner slik at de fungerer ogs\u00e5 p\u00e5 barnas egne premisser p\u00e5 en organisk m\u00e5te, og at barna selv kan v\u00e6re aktive deltagere, selv velge, utforske, pr\u00f8ve og feile, sanse og kjenne, eksperimentere og at vi voksne kan f\u00f8lge barnets nysgjerrighet mm. i s\u00e5 mange situasjoner som mulig. Og at barna ikke bare er passive mottagere eller tilskuere i voksenstyrte, voksenvalgte aktiviteter.
\nEt eksempel er i forhold til mat og spising hvor jeg har fokus p\u00e5 at barna, helt fra de er 7-8 m\u00e5neder selv kan putte mat i munnen og selv velger hva de vil spise, istedet for at selve matingen i stor grad er voksenstyrt.<\/p>\n
Et fokus jeg har hatt, til forskjell fra mange akademikere, er \u00e5 se etter konkrete og praktiske modeller, som gir konkrete ideer til praksis, og har fokus p\u00e5 hvilke ferdigheter vi voksne kan utvikle, og hvordan vi kan tilrettelegge for barns organiske l\u00e6ring. I forhold til mat er er jeg inspirert av \u201cI can feed myself! – A baby-led approach to introducing solid foods\u201d av Gill Rapley. Det pedagogiske geniet Maria Montessori og hennes pedagogikk for barnehager og skoler er kanskje det beste og mest gjennomf\u00f8rte eksempelet p\u00e5 denne m\u00e5te \u00e5 tenke og jobbe p\u00e5, men det finnes ogs\u00e5 andre.<\/p>\n
JAA: Det er interessant det du sier om \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 fungere p\u00e5 en organisk m\u00e5te, og barn som aktive deltagere. Og at du ogs\u00e5 driver med traumeterapi, og ulike kroppsorienterte tiln\u00e6rminger til endringsprosesser. Hvordan henger alt dette sammen?<\/p>\n
HHS: Teoretisk sett s\u00e5 kan du si at mye av det jeg driver med, og de metoder jeg har valgt \u00e5 jobbe med og s\u00f8kt til dreier seg om det vi kan kalle organisk l\u00e6ring, selvregulering og samregulering. Mye av det jeg jobber med er basert p\u00e5 selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan st\u00f8tte barns evne til selvregulering. Og ogs\u00e5 utvikle v\u00e5r egen evne til b\u00e5de selvregulering og samregulering. Her har jeg ogs\u00e5 utviklet to modeller selv. PLS selvreguleringsmodellen, og PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen. PLS st\u00e5r da for Positive L\u00e6ringsSpiraler.<\/p>\n
Selvregulering dreier seg om v\u00e5r evne til \u00e5 regulere og koordinere v\u00e5re egne f\u00f8lelser, impulser, tanker, og sanseinntrykk b\u00e5de fra innsiden og utsiden av oss selv, og, p\u00e5 en prim\u00e6rt ubevist m\u00e5te, omsette all denne informasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi opplever indre trygghet og balanse, og ogs\u00e5 handler p\u00e5 en m\u00e5te som er tilpasset den situasjonen vi befinner oss i.<\/p>\n
I stor grad dreier selvregulering seg om v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere de utfordringer vi m\u00f8ter, og hvordan vi forholder oss til stress, og spesielt sosialt stress, p\u00e5 en slike m\u00e5te at vi kan ivareta v\u00e5r indre balanse, fysiologisk og emosjonelt. Men ogs\u00e5 om ivareta v\u00e5r positive vitalitet, lek, nysgjerrighet og \u00e5penhet for nye inntrykk og v\u00e5re omgivelser, og dermed ogs\u00e5 kapasitet for l\u00e6ring og \u00f8kt mestring.<\/p>\n
Selvregulering er b\u00e5de en fysiologisk prosess som p\u00e5virkes av i hvilken grad de strukturene og det samspillet i hjernen som p\u00e5virker v\u00e5r evne til selvregulering er utviklet. Men selvregulering er ogs\u00e5 en en mental prosess, som p\u00e5virkes av de konkrete ferdigheter vi har l\u00e6rt oss i forhold til mestring av konkrete ufordringer, og av v\u00e5r indre verden. Og ogs\u00e5 en sosial og kulturell prosess, som for hver og en av oss p\u00e5virkes av v\u00e5re sosiale og kulturelle omgivelser.<\/p>\n
Og barns evne til selvregulering utvikles i stor grad gjennom det vil kaller samregulering. Det vil si for barns del, at vi voksne ideelt sett st\u00f8tter barnets selvregulering p\u00e5 en tilpasset og emosjonelt relevant m\u00e5te, sett fra barnets perspektiv. Dette gir barnet et mulighet til \u00e5 gradvis utvikle sin egen evne til selregulering, og gradvis h\u00e5ndtere mer og mer komplekse situasjoner p\u00e5 egen h\u00e5nd. Men samregulering mellom mennesker er alltid tilstede, ogs\u00e5 hos og mellom voksne.<\/p>\n
Et viktig poeng her er at hjernen, og da b\u00e5de hjernens struktur og funksjon, p\u00e5virkes og formes som et resultat av erfaringer. Og mange av strukturene og funksjonen tilknyttet evnet til selvregulering, f\u00f8lelsesmessig og sosialt, er spesielt sensitive for sosiale erfaringer. Og utviklingen av disse hjernestrukturene og samspillet mellom strukturene p\u00e5virkes hos barn i stor grad av samspillet med voksne, gjennom samregulering.<\/p>\n
Dvs, i m\u00f8tet med prim\u00e6re og sekund\u00e6re omsorgsgivere som helst b\u00f8r ha en mer moden og velutviklet evne til selvregulering, som s\u00e5 kan hjelpe barna \u00e5 utvikle, gjennom gjentatte erfaringer over mange \u00e5r, evne til \u00e5 mestre gradvis mer komplekse sosiale og praktiske situasjoner.<\/p>\n
Det vil ogs\u00e5 si at omsorgsgivers evne til egen selvregulering, og samregulering med barnet p\u00e5virker barnets utvikling av selvregulering. En tabloid m\u00e5te \u00e5 si det p\u00e5 er at omsorgsgivers hjerne, struktur og funksjon, p\u00e5virker utviklingen av barnets hjerne, struktur og funksjon.\u00a0Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at det er en stor fordel om vi voksne ogs\u00e5 jobber med \u00e5 utvikle v\u00e5r egen evne til b\u00e5de selvregulering og samregulering n\u00e5r vi er ansvarlige for barns utvikling.<\/p>\n
Selvregulering og samregulering er ogs\u00e5 sentrale temaer i kroppsorientert traumeterapi som jeg jobber med, og i flere av de metodene jeg har tatt utdannelser i, som Feldenkraismetoden, Somatic Experiencing, TRE, og ogs\u00e5 i Kommunikologi, selv om de ikke snakker om denne teorien der enn s\u00e5 lenge.<\/p>\n
Ut over dette s\u00e5 er jeg i stor grad inspirert av dynamisk system teori, psykonevrobiologisk teori og forskning, knyttet opp mot tilknyttningspsykologi og traumebehandling, og ogs\u00e5 utviklingspsykologi. Og ogs\u00e5 SDT, Self Determination Theory. Alle disse teoriene, selvregulering mm. var ogs\u00e5 vesentlige temaer i hovedoppgaven min i pedagogikk, som jeg leverte i 2004.<\/p>\n
En viktig dimensjon for meg i forhold til \u00e5 se dette som en helhet, er \u00e5 fokusere p\u00e5 den praktiske dimensjonen. Med en kroppsorientert og praktisk tiln\u00e6rming, s\u00e5 er det langt mer som henger sammen, enn som skiller disse tingene. Det er lett \u00e5 dele ting opp teoretisk, og det finnes et uttall teoretiske modeller man kan bruke og som akademiker er det lett \u00e5 gj\u00f8re mye ut av sm\u00e5 forskjeller, men om vi ser p\u00e5 den praktiske dimensjonen av endringsarbeid, kommunikasjon og konflikth\u00e5ndtering s\u00e5 er det mange flere sammenhenger og likheter, enn forskjeller.<\/p>\n
![\"kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02\"](\"http:\/\/foreldrekompetanse.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02-1024x535.jpg\")
<\/a><\/p>\nDet vil ogs\u00e5 si at om man klarer \u00e5 se gjennom t\u00e5ken av begreper og teorier, og fokuserer p\u00e5 de rette tingene i praksis, og \u00f8ver p\u00e5 de, s\u00e5 kan man bygge opp et sett av ferdigheter som er anvendelig i forhold til et ganske bredt spekter av problemstillinger og omr\u00e5der. I forhold til dette er jeg prim\u00e6rt inspirert av Kommunikologi, og Ken Wilbers Integral Theory.<\/p>\n
Du kan lese <\/a>del 2 av intervjuet her.<\/a><\/p>\n[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n<\/span>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mye av det jeg jobber med er basert p\u00e5 selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan st\u00f8tte barns evne til selvregulering. Og ogs\u00e5 utvikle v\u00e5r egen evne til b\u00e5de selvregulering og samregulering. Les mer her.<\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2178,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-2004","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-intervju-med-hans-holter-solhjell"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2004","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2004"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2004\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2178"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2004"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2004"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2004"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
JAA: Vi kom i kontakt med hverandre i forbindelse med at jeg skulle intervjue Jesper Juul, som du samarbeider med. Etter det har vi hatt kontakt fordi vi deler mange interesser, blant annet konflikth\u00e5ndtering. Og konflikth\u00e5ndtering er temaet for intervjuet i dag. Og jeg har selvf\u00f8lgelig sett p\u00e5 nettsidene dine, og jeg ser at du jobber med flere ulike tema, som foreldreveiledning, kroppsorientert pedagogikk og traumeterapi og flere tilgrensende ting. Du driver ogs\u00e5 eget firma, og en spesialist bokhandel. Det kunne v\u00e6rt interessant for leserene \u00e5 vite litt mer om hvem du er og hva du gj\u00f8r. Hva arbeider du med egentlig?<\/p>\n
HHS: Som du sier, det kan se ut som mange ulike ting. Jeg har noen ganger blitt omtalt som en “jack of all trades”, som man vel kan kalle en form for kritikk. Samtidig s\u00e5 er det for meg en klar sammenheng mellom det meste jeg driver med, selv om det p\u00e5 overflaten kan virke som mye forskjellig.<\/p>\n
Men i forhold til temaet vi skal snakke om, konflikth\u00e5ndtering, s\u00e5 jobber jeg prim\u00e6rt med kurs og veiledning for foreldre. Konseptet, og nettsiden, kaller jeg Foreldrekompetanse, og jeg holder kurs og veiledning om tema knyttet til barns utvikling og foreldrerollen.<\/p>\n
Det mest popul\u00e6re kurset er kurset om kommunikasjon og konflikth\u00e5ndtering i relasjoner med barn. Det er mange som kommer p\u00e5 dette kurset som har mindre barn og noen har ogs\u00e5 st\u00f8rre barn. Noen er gravide, eller venter barn nummer to eller tre, og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re bedre forberedt. S\u00e5 driver jeg ogs\u00e5 veiledning for foreldre som opplever mange konflikter og utfordringer i hverdagen, og som \u00f8nsker \u00e5 h\u00e5ndtere disse situasjonene bedre. Eller som \u00f8nsker mer generelt \u00e5 oppleve st\u00f8rre mestringsevne og trygghet i foreldrerollen. Mange opps\u00f8ker ogs\u00e5 veiledning i forbindelse med konflikter eller d\u00e5rlig kommunikasjon med barnehage, skole eller barnevern, og \u00f8nsker mer konkret veiledning enn de har opplevd tidligere.<\/p>\n
I tillegg til kurset om konflikth\u00e5ndtering s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 kurs om barns spr\u00e5kutvikling, kolikk, s\u00f8vn, emosjonell kommunikasjon helt fra f\u00f8dselen av og det f\u00f8rste og det andre \u00e5ret. Ogs\u00e5 overgangen mellom amming og n\u00e5r barnet skal begynne \u00e5 spise p\u00e5 egenh\u00e5nd. Alt er praktisk orientert, med fokus p\u00e5 hva vi som voksne kan gj\u00f8re for \u00e5 tilrettelegge for barns utvikling.<\/p>\n
Fokuset er i stor grad p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge situasjoner slik at de fungerer ogs\u00e5 p\u00e5 barnas egne premisser p\u00e5 en organisk m\u00e5te, og at barna selv kan v\u00e6re aktive deltagere, selv velge, utforske, pr\u00f8ve og feile, sanse og kjenne, eksperimentere og at vi voksne kan f\u00f8lge barnets nysgjerrighet mm. i s\u00e5 mange situasjoner som mulig. Og at barna ikke bare er passive mottagere eller tilskuere i voksenstyrte, voksenvalgte aktiviteter.
\nEt eksempel er i forhold til mat og spising hvor jeg har fokus p\u00e5 at barna, helt fra de er 7-8 m\u00e5neder selv kan putte mat i munnen og selv velger hva de vil spise, istedet for at selve matingen i stor grad er voksenstyrt.<\/p>\n
Et fokus jeg har hatt, til forskjell fra mange akademikere, er \u00e5 se etter konkrete og praktiske modeller, som gir konkrete ideer til praksis, og har fokus p\u00e5 hvilke ferdigheter vi voksne kan utvikle, og hvordan vi kan tilrettelegge for barns organiske l\u00e6ring. I forhold til mat er er jeg inspirert av \u201cI can feed myself! – A baby-led approach to introducing solid foods\u201d av Gill Rapley. Det pedagogiske geniet Maria Montessori og hennes pedagogikk for barnehager og skoler er kanskje det beste og mest gjennomf\u00f8rte eksempelet p\u00e5 denne m\u00e5te \u00e5 tenke og jobbe p\u00e5, men det finnes ogs\u00e5 andre.<\/p>\n
JAA: Det er interessant det du sier om \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 fungere p\u00e5 en organisk m\u00e5te, og barn som aktive deltagere. Og at du ogs\u00e5 driver med traumeterapi, og ulike kroppsorienterte tiln\u00e6rminger til endringsprosesser. Hvordan henger alt dette sammen?<\/p>\n
HHS: Teoretisk sett s\u00e5 kan du si at mye av det jeg driver med, og de metoder jeg har valgt \u00e5 jobbe med og s\u00f8kt til dreier seg om det vi kan kalle organisk l\u00e6ring, selvregulering og samregulering. Mye av det jeg jobber med er basert p\u00e5 selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan st\u00f8tte barns evne til selvregulering. Og ogs\u00e5 utvikle v\u00e5r egen evne til b\u00e5de selvregulering og samregulering. Her har jeg ogs\u00e5 utviklet to modeller selv. PLS selvreguleringsmodellen, og PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen. PLS st\u00e5r da for Positive L\u00e6ringsSpiraler.<\/p>\n
Selvregulering dreier seg om v\u00e5r evne til \u00e5 regulere og koordinere v\u00e5re egne f\u00f8lelser, impulser, tanker, og sanseinntrykk b\u00e5de fra innsiden og utsiden av oss selv, og, p\u00e5 en prim\u00e6rt ubevist m\u00e5te, omsette all denne informasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi opplever indre trygghet og balanse, og ogs\u00e5 handler p\u00e5 en m\u00e5te som er tilpasset den situasjonen vi befinner oss i.<\/p>\n
I stor grad dreier selvregulering seg om v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere de utfordringer vi m\u00f8ter, og hvordan vi forholder oss til stress, og spesielt sosialt stress, p\u00e5 en slike m\u00e5te at vi kan ivareta v\u00e5r indre balanse, fysiologisk og emosjonelt. Men ogs\u00e5 om ivareta v\u00e5r positive vitalitet, lek, nysgjerrighet og \u00e5penhet for nye inntrykk og v\u00e5re omgivelser, og dermed ogs\u00e5 kapasitet for l\u00e6ring og \u00f8kt mestring.<\/p>\n
Selvregulering er b\u00e5de en fysiologisk prosess som p\u00e5virkes av i hvilken grad de strukturene og det samspillet i hjernen som p\u00e5virker v\u00e5r evne til selvregulering er utviklet. Men selvregulering er ogs\u00e5 en en mental prosess, som p\u00e5virkes av de konkrete ferdigheter vi har l\u00e6rt oss i forhold til mestring av konkrete ufordringer, og av v\u00e5r indre verden. Og ogs\u00e5 en sosial og kulturell prosess, som for hver og en av oss p\u00e5virkes av v\u00e5re sosiale og kulturelle omgivelser.<\/p>\n
Og barns evne til selvregulering utvikles i stor grad gjennom det vil kaller samregulering. Det vil si for barns del, at vi voksne ideelt sett st\u00f8tter barnets selvregulering p\u00e5 en tilpasset og emosjonelt relevant m\u00e5te, sett fra barnets perspektiv. Dette gir barnet et mulighet til \u00e5 gradvis utvikle sin egen evne til selregulering, og gradvis h\u00e5ndtere mer og mer komplekse situasjoner p\u00e5 egen h\u00e5nd. Men samregulering mellom mennesker er alltid tilstede, ogs\u00e5 hos og mellom voksne.<\/p>\n
Et viktig poeng her er at hjernen, og da b\u00e5de hjernens struktur og funksjon, p\u00e5virkes og formes som et resultat av erfaringer. Og mange av strukturene og funksjonen tilknyttet evnet til selvregulering, f\u00f8lelsesmessig og sosialt, er spesielt sensitive for sosiale erfaringer. Og utviklingen av disse hjernestrukturene og samspillet mellom strukturene p\u00e5virkes hos barn i stor grad av samspillet med voksne, gjennom samregulering.<\/p>\n
Dvs, i m\u00f8tet med prim\u00e6re og sekund\u00e6re omsorgsgivere som helst b\u00f8r ha en mer moden og velutviklet evne til selvregulering, som s\u00e5 kan hjelpe barna \u00e5 utvikle, gjennom gjentatte erfaringer over mange \u00e5r, evne til \u00e5 mestre gradvis mer komplekse sosiale og praktiske situasjoner.<\/p>\n
Det vil ogs\u00e5 si at omsorgsgivers evne til egen selvregulering, og samregulering med barnet p\u00e5virker barnets utvikling av selvregulering. En tabloid m\u00e5te \u00e5 si det p\u00e5 er at omsorgsgivers hjerne, struktur og funksjon, p\u00e5virker utviklingen av barnets hjerne, struktur og funksjon.\u00a0Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at det er en stor fordel om vi voksne ogs\u00e5 jobber med \u00e5 utvikle v\u00e5r egen evne til b\u00e5de selvregulering og samregulering n\u00e5r vi er ansvarlige for barns utvikling.<\/p>\n
Selvregulering og samregulering er ogs\u00e5 sentrale temaer i kroppsorientert traumeterapi som jeg jobber med, og i flere av de metodene jeg har tatt utdannelser i, som Feldenkraismetoden, Somatic Experiencing, TRE, og ogs\u00e5 i Kommunikologi, selv om de ikke snakker om denne teorien der enn s\u00e5 lenge.<\/p>\n
Ut over dette s\u00e5 er jeg i stor grad inspirert av dynamisk system teori, psykonevrobiologisk teori og forskning, knyttet opp mot tilknyttningspsykologi og traumebehandling, og ogs\u00e5 utviklingspsykologi. Og ogs\u00e5 SDT, Self Determination Theory. Alle disse teoriene, selvregulering mm. var ogs\u00e5 vesentlige temaer i hovedoppgaven min i pedagogikk, som jeg leverte i 2004.<\/p>\n
En viktig dimensjon for meg i forhold til \u00e5 se dette som en helhet, er \u00e5 fokusere p\u00e5 den praktiske dimensjonen. Med en kroppsorientert og praktisk tiln\u00e6rming, s\u00e5 er det langt mer som henger sammen, enn som skiller disse tingene. Det er lett \u00e5 dele ting opp teoretisk, og det finnes et uttall teoretiske modeller man kan bruke og som akademiker er det lett \u00e5 gj\u00f8re mye ut av sm\u00e5 forskjeller, men om vi ser p\u00e5 den praktiske dimensjonen av endringsarbeid, kommunikasjon og konflikth\u00e5ndtering s\u00e5 er det mange flere sammenhenger og likheter, enn forskjeller.<\/p>\n
Det vil ogs\u00e5 si at om man klarer \u00e5 se gjennom t\u00e5ken av begreper og teorier, og fokuserer p\u00e5 de rette tingene i praksis, og \u00f8ver p\u00e5 de, s\u00e5 kan man bygge opp et sett av ferdigheter som er anvendelig i forhold til et ganske bredt spekter av problemstillinger og omr\u00e5der. I forhold til dette er jeg prim\u00e6rt inspirert av Kommunikologi, og Ken Wilbers Integral Theory.<\/p>\n Du kan lese <\/a>del 2 av intervjuet her.<\/a><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n<\/span>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Mye av det jeg jobber med er basert p\u00e5 selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan st\u00f8tte barns evne til selvregulering. Og ogs\u00e5 utvikle v\u00e5r egen evne til b\u00e5de selvregulering og samregulering. Les mer her.<\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2178,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-2004","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-intervju-med-hans-holter-solhjell"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2004","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2004"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2004\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2178"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2004"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2004"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2004"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a><\/p>\n