![\"barn-tenkning-foreldrekompetanse\"](\"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/barn-tenkning-foreldrekompetanse-300x223.jpg\")
JAA: Det virker veldig \u00e5penlyst, men hvorfor er det s\u00e5 vanskelig?<\/p>\n
HHS: Du kan si det virker \u00e5penlyst. Jeg tror at nesten alt jeg sier p\u00e5 kursene mine kan virke \u00e5penlyst n\u00e5r man f\u00f8rst h\u00f8rer det. Og i dag kan selvf\u00f8lgelig mange noen deler av dette fra f\u00f8r. I hvert fall p\u00e5 ideplanet. Veldige mange foreldre i dag har god basisinnsikt, gode holdninger, og et sunt syn p\u00e5 barn. Det er tanker veldig mange er godt kjent med i en eller annen forstand fra ulike sammenhenger. Selv om det ikke gjelder alle.<\/p>\n
Samtidig s\u00e5 er teoretisk kunnskap, gode holdninger og syn p\u00e5 barnet noe annet enn praktisk evne, og praktisk innsikt i hvordan vi kan omsette dette i god praksis. Og spesielt n\u00e5r ting er mer vanskelig eller krevende enn normalt. Noen av de foreldrene som selv opplever ting som spesielt vanskelig og frustrerende, er nettopp de som har mye kunnskap og gode holdninger, men som ikke klarer \u00e5 omsette dette i praksis slik de \u00f8nsker. Og allikevel opplever at mange situasjoner blir vanskelige, og at relasjonen totalt sett oppleves krevende. Og at de selv gj\u00f8r ting de skulle \u00f8nske de ikke gjorde, og gjerne vil finne bedre alternativer til.<\/p>\n
Hver kunnskapsbit som er viktig \u00e5 ha med seg, og hver ferdighet som er en fordel \u00e5 kunne er ogs\u00e5 hver for seg noks\u00e5 enkle og lett \u00e5 forklare p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te for de fleste. Selv om man selvf\u00f8lgelig kan velge \u00e5 v\u00e6re uenig i noe, eller ha andre verdier og grunnleggende syn p\u00e5 ting.<\/p>\n
Samtidig er det slik at ideer, innsikt og ferdigheter som h\u00f8res enkle ut n\u00e5r man snakker om de, eller leser om de, og som er enkle \u00e5 forst\u00e5 kognitivt, lett bryter sammen om vi opplever stress, press eller blir utfordret p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Det er ogs\u00e5 slik at jo mer komplisert situasjonen man st\u00e5r ovenfor er, jo lettere bryter det \u00e5penbare, og det som vanligvis er enkelt, sammen. I tillegg har vi ogs\u00e5 kanskje med oss noen uvaner og umodne reaksjonsm\u00f8nstre, som lett sl\u00e5r inn n\u00e5r stressniv\u00e5et \u00f8ker.<\/p>\n
Det kan skyldes flere ting. Om man m\u00f8ter motstand, protester, kanskje stygge ord kan det for noen bidra til en opplevelse av provokasjon, sinne eller redsel. Begge deler gj\u00f8r at man lettere selv gj\u00f8r eller sier ting som forsterker intensiteten i situasjonen. Man kan bli mer irritert i stemmen, opptre p\u00e5 en br\u00e5ere m\u00e5te, bruke fysiske virkemidler uten at det er n\u00f8dvendig og lignende.<\/p>\n
Det samme kan skje om vi har en opplevelse av \u00e5 ha d\u00e5rlig tid, eller ikke forst\u00e5r, eventuelt misforst\u00e5r, hva som skjer i situasjonen. Kanskje det skjer flere ting p\u00e5 en gang, som kan gj\u00f8re ting vanskeligere. Eller om vi blir observert av andre voksne, som vi tror har meninger om oss, barnet v\u00e5rt og det som skjer. Og om man selv er sliten, tr\u00f8tt, bekymret eller har opplevd andre konflikter p\u00e5 jobben eller hjemme. Eller av andre grunner sliter selv og har lavere toleranseniv\u00e5.<\/p>\n
N\u00e5r man er under stress og selv opplever sterke f\u00f8lelser er det som i utgangspunktet h\u00f8res enkelt ut, og som en selvf\u00f8lge, vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til i praksis. Vi snakket innledningsvis om selvregulering og samregulering. N\u00e5r vi selv er under press og f\u00f8ler oss stresset, s\u00e5 kan vi si at v\u00e5r egen selvreguleringsevne blir utfordret. Det f\u00f8rer igjen lett til at v\u00e5r egen evne til \u00e5 samregulere med barnet blir redusert, vi kan lettere f\u00e5 tendens til tunnelsyn, ser ikke barnets perspektiv like lett og heller ikke konsekvensene av det vi selv gj\u00f8r.<\/p>\n
![\"sinne-barn-foreldrekompetanse\"](\"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/sinne-barn-foreldrekompetanse.jpg\")
<\/p>\n
S\u00e5 \u00f8kt praktisk evne og mestringsevne dreier seg ogs\u00e5 i stor grad om \u00e5 jobbe med ens egen evne til selvregulering, evne til \u00e5 h\u00e5ndtere stress, ha ro og oversikt selv om det skjer mange ting p\u00e5 en gang, se flere perspektiver enn v\u00e5rt eget og handle uten at de mer avanserte og rafinerte ferdighetene v\u00e5re bryter sammen.<\/p>\n
Og dette krever en h\u00f8y grad av bevistgj\u00f8ring, presise praktiske modeller, trening og refleksjon over situasjonen for \u00e5 klare \u00e5 n\u00e6rme oss v\u00e5rt bedre selv i praksis p\u00e5 en noenlunde konsistent m\u00e5te. Og kan faktisk kreve en god del mer arbeid \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 en ordentlig og dyptg\u00e5ende m\u00e5te enn hva mange tror i f\u00f8rste m\u00f8te med en tilsynelatende \u201denkel\u201d ide.<\/p>\n
Samtidig er det en kunst n\u00e5r man skal undervise, veilede eller ogs\u00e5 lage praktiske modeller, \u00e5 gj\u00f8re modellen og undervisningen, s\u00e5 enkel og s\u00e5 tilgjengelig s\u00e5 mulig. Enkelhet og praktisk tydelighet er vesentlig slik at kunnskapen p\u00e5 en realistisk m\u00e5te kan gj\u00f8res anvendelig i potensielt stressende og komplekse situasjoner. Og p\u00e5 tross av modellens enkelhet samtidig ivareta nok av kompleksiteten, variasjonen og uforutsigbarheten som den virkelige verden faktisk representerer.<\/p>\n
Veldig mye teori, og det aller meste som undervises p\u00e5 universitet og h\u00f8yskoler, er konstruert og formulert p\u00e5 en slik m\u00e5te at avstanden mellom boken, forelesningen det \u00e5 klare \u00e5 svare godt p\u00e5 eksamen og den praktisk virkeligheten kan bli veldig lang. S\u00e5 jeg har da for min egen del v\u00e6rt spesielt opptatt av denne overf\u00f8ringen fra akademisk, teoretisk kunnskap, til praktisk virkelighet. Og ogs\u00e5 i den forbindelse \u00e5 konstruere kunnskapen og det vi kan kaller modeller p\u00e5 en slik m\u00e5te at veien fra teorien eller modellen til praksis, og konkrete ferdigheter vi faktisk kan trene og \u00f8ve p\u00e5, blir kortere.<\/p>\n
En annen dimensjon her er at du, og jeg ogs\u00e5, har v\u00e6rt interessert i kommunikasjon og konflikth\u00e5ndtering i mange \u00e5r. Og da er det mer \u00e5penbart og selvf\u00f8lgelig for oss. For noks\u00e5 mange er det ikke det. Det har rett og slett ikke v\u00e6rt s\u00e5 viktig for de \u00e5 bruke tid p\u00e5 forst\u00e5 dette s\u00e5 grundig som det har v\u00e6rt for oss. For meg var det ekstremt viktig, fordi jeg var spesielt d\u00e5rlig p\u00e5 det, og det skapte betydelige utfordringer og problemer for meg selv. For mange blir det det f\u00f8rst n\u00e5r de f\u00e5r barn selv, og opplever at de sosiale ferdigheten de har klart seg bra med i de fleste situasjoner i livet ikke helt strekker til n\u00e5r de skal i butikken med en 3 \u00e5ring, eller selv noe s\u00e5 banalt som \u00e5 skru av en tv. Det dreier seg jo tross alt bare om \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp.<\/p>\n
Mange av de som deltar p\u00e5 kursene mine er folk som kan mye fra f\u00f8r, og bruker de samme eller lignende ferdigheter og tankesett i andre situasjoner, men ikke helt har forst\u00e5tt hvordan de kan bruke det i relasjonen med sine egne barn. Og som kanskje ikke er s\u00e5 beviste p\u00e5 det som er mer spesielt for relasjoner med barn. For eksempel psykologer, pedagoger, leger, ledere, coacher og lignende. Vi er ogs\u00e5 mer emosjonelle i forhold til v\u00e5re egne barn, som ogs\u00e5 gj\u00f8r ting vanskeligere. Og vi er ogs\u00e5 mer preget av gamle emosjonelle m\u00f8nstre fra v\u00e5r egen barndom, og holdninger og reaksjonsm\u00f8nstre vi har plukket mer ubevist opp gjennom utviklingen v\u00e5r.<\/p>\n
I tillegg s\u00e5 er det reelt sett mye vanskeligere \u00e5 forholde seg til en sliten 3 \u00e5ring, som ikke har lyst til \u00e5 gj\u00f8re det vi voksne mener b\u00f8r skje, enn \u00e5 ha en veiledningssamtale med en klient eller medarbeider p\u00e5 ens eget kontor. Om vi bruker en psykolog som eksempel, s\u00e5 vil som regel klienten \u00f8nske \u00e5 snakke med psykologen, selv komme seg til psykologens kontor, kanskje til og med betale for \u00e5 snakke med psykologen og s\u00e5 videre. Det er i det hele tatt veldig mye enklere \u00e5 v\u00e6re psykolog, enn \u00e5 v\u00e6re foreldre til den nevnte 3 \u00e5ringen.<\/p>\n
N\u00e5r vi st\u00e5r oppe i mer kompliserte situasjoner, og samtidig opplever stress, motstand, tidspress med mer, s\u00e5 er det en fordel \u00e5 ha mer robuste og solide praksismodeller, og ferdigheter. Om vi skal klare \u00e5 f\u00e5 de vanskelige situasjonene og relasjonene til \u00e5 fungere bedre. Og ogs\u00e5 et h\u00f8yere personlig modenhetsniv\u00e5, hvor vi kan v\u00e6re tilstede i situasjonen, uten at v\u00e5re egne impulser og inngrodde m\u00f8nstre tar overh\u00e5nd. Ofte vil den den boklige, akademiske kunnskapen og l\u00e6ringsformen, som avsluttes med en skriftlig eksamen i stor grad v\u00e6re utilstrekkelig. Vi trenger ogs\u00e5 konkrete praktiske modeller og \u00f8velse. Og mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve og feile, og l\u00e6re av og reflektere over erfaringene, hva som skjedde, v\u00e5re egne f\u00f8lelser, impulser og umiddelbare tanke og handlingsm\u00f8nstre i situasjonen.<\/p>\n Du kan lese del 5\u00a0av intervjuet her.<\/a> [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n<\/span>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Teoretisk kunnskap, gode holdninger og syn p\u00e5 barnet er noe annet enn praktisk evne, og praktisk innsikt i hvordan vi kan omsette dette i god praksis. Og spesielt n\u00e5r ting er mer vanskelig eller krevende enn normalt. Les mer her.<\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2590,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-2026","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-intervju-med-hans-holter-solhjell"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2026"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2590"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2026"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2026"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2026"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02\"](\"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02-1024x535.jpg\")
<\/a><\/p>\n
\nOversikt over intervjuet:<\/span><\/h3>\n
\n