{"id":2031,"date":"2015-11-16T13:20:59","date_gmt":"2015-11-16T13:20:59","guid":{"rendered":"http:\/\/foreldrekompetanse.no\/?p=2031"},"modified":"2021-03-08T12:56:47","modified_gmt":"2021-03-08T11:56:47","slug":"trassalder-selvstendighetsalder-og-begreper-som-peker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/trassalder-selvstendighetsalder-og-begreper-som-peker\/","title":{"rendered":"Del 6: Trassalder, selvstendighetsalder og begreper som peker."},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=”1″ custom_padding_last_edited=”on|desktop” admin_label=”section” _builder_version=”3.22″ custom_padding=”0px|||” custom_padding_tablet=”50px|0|50px|0″ custom_padding_phone=”” transparent_background=”off” padding_mobile=”off” make_fullwidth=”off” use_custom_width=”off” width_unit=”on”][et_pb_row padding_mobile=”off” column_padding_mobile=”on” admin_label=”row” _builder_version=”3.25″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” custom_padding=”0px||0px|” make_fullwidth=”off” use_custom_width=”off” width_unit=”on”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.25″ custom_padding=”|||” custom_padding__hover=”|||”][et_pb_text admin_label=”first part of text with storyline” _builder_version=”4.9.1″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” use_border_color=”off” border_color=”#ffffff” border_style=”solid”]Dette er del 6 av et intervju med Hans Holter Solhjell gjort av James Alexander Arnfinsen, som en del av Podcast showet Levevei. Intervjuet er bearbeidet for \u00e5 fungere som tekst.<\/em>[\/et_pb_text][et_pb_text admin_label=”image” _builder_version=”4.9.1″ _module_preset=”default”]\"Trassalder\"[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=”4.9.1″ _module_preset=”default”]JAA: Du kaller jo ditt kurs om konflikth\u00e5ndtering for foreldre for Trassalder. Begrepet trassalder kan vi kanskje kalle en mental modell som inneholder b\u00e5de verdier, syn p\u00e5 barnet og praksis. Kan du si noe om det?<\/p>\n

HHS: Gjerne det. Jeg vil da si litt om b\u00e5de begrepet \u201ctrassalder\u201d og \u201cselvstendighetsalder\u201d. Kurset mitt heter jo \u201ctrassalder?\u201d, med sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Jeg bruker da begrepet trassalder, fordi det er et begrep alle kjenner igjen og forst\u00e5r hva inneb\u00e6rer, slik at de ikke er noen tvil om hva kurset dreier seg om, samtidig som sp\u00f8rsm\u00e5lstegnet er der for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om det er et godt begrep.<\/p>\n

Trassalder er jo et enkelt hverdagsbegrep, men som vi ogs\u00e5 kan si er en mental modell som sier noe om den voksnes forst\u00e5else av barnet og av \u00e5rsakene til barnets adferd.<\/p>\n

Samtidig er det ikke en praktisk orientert modell, men kan alikevel ha omfattende praktiske konsekvenser. Begrepet er heller en mental modell som innholder ideer, b\u00e5de implisitte og eksplisitte, om \u00e5rsaksforklaringer, holdninger, menneskesyn, syn p\u00e5 barnet og voksenrollen.<\/p>\n

Om vi setter begrepet inn i en konkret situasjon s\u00e5 kan vi gj\u00f8re en enkel analyse. En type av situasjoner hvor det ofte oppst\u00e5r konflikter er i situasjoner hvor vi voksne \u00f8nsker at barnet skal stoppe noe han eller hun holder p\u00e5 med, og hindre at barnet tar noe jeg er redd for skal bli \u00f8delagt, er farlig eller tilh\u00f8rer andre. Veldig ofte s\u00e5 vil barnet protestere og \u00f8nske \u00e5 fortsette med det barnet gj\u00f8r eller ikke gj\u00f8re det vi vil som gjerne er kjedelig. S\u00e5 et punkt \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5 er hvordan vi voksne fortolker og forst\u00e5r barnets adferd.<\/p>\n

La oss si at vi er i butikken med 3 \u00e5ringen, det er etter barnehagen, og at det har i og for seg g\u00e5tt greit med med kun noen mindre till\u00f8p til konflikt helt til vi kommer til isdisken. 3 \u00e5ringen sier n\u00e5 med en insisterende tone \u201cJeg skal ha is!\u201d. Hvis jeg n\u00e5 med en irritert eller streng tone, sier, \u201dnei, jeg har sagt vi ikke skal ha is\u201d er det ikke usannsynlig at 3 \u00e5ringene blir mer insisterende og kanskje sier \u201cJEG SKAL HA IS!\u201d. Hever jeg selv tonen n\u00e5, blir strengere og sier \u201cNei, det skal vi ikke\u201d, s\u00e5 er det n\u00e5 stor sjanse for at barnet legger seg ned p\u00e5 gulvet, roper, hyler, skriker og s\u00e5 videre.<\/p>\n

Om jeg n\u00e5 stiller meg opp og ser oppgitt ned p\u00e5 barnet og sier til meg selv \u201chfff, ja n\u00e5 er han i trassalderen. Helt typisk\u201d<\/p>\n

Min mentale modell, eller forklaring, p\u00e5 at han krever \u00e5 f\u00e5 is, legger seg ned p\u00e5 gulvet og gr\u00e5ter er at \u00e5rsaken til at dette skjer prim\u00e6rt dreier seg om noe med gutten, at han er i viss alder, og at jeg selv opplever han som vanskelig, og som et problem. Typisk vil man med dette som utgangspunkt se bort fra seg selv, og ens egen rolle.<\/p>\n

Vi kan her si at jeg har en mental modell som peker mot barnet, og ikke mot meg, og ikke inkluderer meg selv, min kommunikasjonsform og effekten av denne.<\/p>\n

Nettopp dette, hvor, og mot hvem, de peker er en veldig viktig egenskap ved mentale modeller, enten de er eksplisitte eller implisitte. Og hvordan modellene har implisitte eller eksplisitte antagelser om \u00e5rsaksforklaringer, ansvarsforhold, roller, om de inkluderer oss selv eller ikke, om de bare ser p\u00e5 ytre adferd, eller ogs\u00e5 indre motivasjon, f\u00f8lelser, tankem\u00f8nstre, mentale modeller, positive eller negative fortolkninger av andres intensjoner mm.<\/p>\n

Jeg vil bruke et eksempel til, for \u00e5 illustrere hvordan denne typen faktorer kan snike seg inn og skape problemer ogs\u00e5 p\u00e5 langt mer subtile m\u00e5ter enn ved slike \u00e5penbare m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5 som ved bruk av et begrep som trassalder. Det er tross alt ogs\u00e5 i dag et noks\u00e5 gjennomdr\u00f8ftet begrep, og man har fors\u00f8kt \u00e5 erstatte det med begrepet selvstendighetsalder.<\/p>\n

Vi g\u00e5r da tilbake til eksempelet vi brukte tidligere, med situasjonen som oppsto under rydding fra middagsbordet etter et selskap, med gutten p\u00e5 3 \u00e5r som ville ha glasset han s\u00e5 p\u00e5 bordet. Det var ca 1 time etter vanlig leggetid men han hadde kost seg, ledd, pratet og v\u00e6rt i storform hele kvelden. N\u00e5r bestemoren griper tak i han og snakker til han med en streng tone, s\u00e5 begynner han n\u00e5 umiddelbart \u00e5 gr\u00e5te og blir fortvilet. Bestemoren slipper n\u00e5 taket i gutten og sier \u201c\u00e5, han er tr\u00f8tt\u201d. Dvs, hennes mentale modell av situasjonen, og forklaring p\u00e5 at han begynte \u00e5 gr\u00e5te og ble lei seg var at det dreide seg om noe med gutten, at han var tr\u00f8tt, og at hans reaksjon ikke hadde noe med henne \u00e5 gj\u00f8re. Hun peker med sin mentale modell og forklaring bort fra seg selv, og mot gutten. Det var n\u00e5 ikke trassalder, men \u201ctr\u00f8tt\u201d som er forklaringen. Det kan lett snike seg inn slike mer subtile og tilsynelatende uskyldige, nesten omsorgsfulle, forklaringer, men fokuset er alikevel p\u00e5 barnet, og en ser ikke seg selv.<\/p>\n

S\u00e5 man kan kanskje si at denne type mentale modeller gir meg muligheten til \u00e5 fraskrive meg ansvaret for min egen opptreden, og rolle. Jeg slipper med andre ord \u00e5 se p\u00e5 meg selv, som jo p\u00e5 kort sikt kan v\u00e6re mer behagelig \u00e5 slippe. Og jeg beholder ogs\u00e5 det som kalles \u201cdefinisjonsmakten\u201d, hvor jeg selv er den som definerer hva som er \u00e5rsak og effekt, hvem som har hvilke roller og ansvar, og hvem som har skyld eller ikke. Som jo da helst ikke b\u00f8r v\u00e6re meg selv.<\/p>\n

Og om dette skjer en sjelden gang s\u00e5 er det ikke det helt store problemet. Men om dette er den gjennomg\u00e5ende m\u00e5ten ting foreg\u00e5r p\u00e5, og den tankegangen og rollefordelingen som preger hele relasjonen over tid, s\u00e5 kan det bli meget problematisk. Og det fratar ogs\u00e5 meg selv som voksen muligheten til \u00e5 l\u00e6re av situasjonen, og om og av barnet, og \u00e5 utvikle meg selv.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 noe av \u00e5rsaken til at begrepet \u00abtrassalder\u00bb har blitt kraftig kritisert, og hos mange byttet ut med begrepet selvstendighetsalder. Dette skyldes prim\u00e6rt det arbeidet som er gjort av engasjerte fagfolk, som for eksempel Jesper Juul, som har skrevet mye om de negative sidene ved begrepet trassalder.<\/p>\n

Begrepet “selvstendighetsalder” gir en bedre og mer riktig forst\u00e5else av hva barnet faktisk egentlig holder p\u00e5 med. Hva er det barnet gj\u00f8r denne perioden? Jo barna f\u00e5r n\u00e5 en tydeligere forst\u00e5lese av seg seg selv og st\u00f8rre evne til \u00e5 tydelig vil markere hva de vil, hva de ikke vil. Vi kan si at de jobber med \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 forst\u00e5 egne og andres personlige grenser, og forholde seg til disse i praksis. Selvstendighet er jo ogs\u00e5 noe vi i v\u00e5r kultur prim\u00e6rt tenker p\u00e5 som noe positivt og som vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte p\u00e5 ulike m\u00e5ter. S\u00e5 slik sett er dette et mer positivt vinklet begrep.<\/p>\n

Men begrepet har alikevel en av de samme svakhetene som begrepet trassalder, og en rekke andre slike begreper. De peker mot barnet, og ikke mot den voksne, eller mot interaksjonen. Jeg kan n\u00e5 si til meg selv, \u201dJa, n\u00e5 ble du sint, men det er antagelig fordi du er i selvstendighetsalderen. Det har jeg gledet meg til\u201d. Og det er litt mer positivt, men vi peker fremdeles p\u00e5 barnet, og jeg har ikke inkludert meg selv i forklaringen.<\/p>\n

Og som mental modell \u00e5 betrakte er begrepet heller ikke praktisk orientert, og gir ikke konkrete ideer om hva jeg kan som voksen kan gj\u00f8re anderledes. Nettopp dette opplever jeg ofte at er en utfordring for mange som er opptatt av \u00e5 finne bedre m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 barn og foreldrerollen p\u00e5. De kan bli veldig opptatt av nettopp forskjellen p\u00e5 begreper som trassalder og selvstendighetsalder, og de tilh\u00f8rende verdiperspektivene og synet p\u00e5 roller, men alikevel bli ganske fortvilet n\u00e5r de opplever at dette er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i praksis.<\/p>\n

Og det er dette de fleste vil, \u00e5 f\u00e5 ting til bedre i praksis. Med mindre stress og frustrasjon, og mer i tr\u00e5d med de ideene, kunnskapene, verdiene og holdningene de har tro p\u00e5. Men ideer, kunnskaper, verdier og holdninger er ikke det samme som ferdigheter og handlingskompetanse.<\/p>\n

Og det er dette jeg selv har interessert meg spesielt for, og ogs\u00e5 utviklet flere modeller for. Og ogs\u00e5 det vi kan kalle en egen epistemologi eller kunnskapsteoritisk og metodisk modell relatert til \u00e5 skape det vi kan kalle handlingsorienterte, og l\u00e6ringsorienterte mentale modeller. Det vil si, mentale modeller hvor m\u00e5let ikke bare er \u00e5 utvikle v\u00e5r analytiske kompetanse, innsikt, forst\u00e5else og s\u00e5 videre, men ogs\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 handle konstruktivt her og n\u00e5, og skape l\u00e6ringsprosesser over tid.<\/p>\n

Et viktig aspekt ved slike modeller, relatert til det vi allerede har snakket om, er at modellene og de tilknyttede begrepene peker mot oss selv, og sier noe om konkrete handlinger, og intensjoner for handlinger og prosesser. Det vil si, noe vi kan gj\u00f8re. Og at begrepene og modellene er handlings og prosessorienterte, og setter oss selv i fokus som ansvarlige akt\u00f8rer.<\/p>\n

Litt enklere sagt, s\u00e5 dreier dette seg om modeller som snur pekefingeren motsatt vei og sier noe om hva vi kan gj\u00f8re. Og oppfordrer oss til \u00e5 se p\u00e5 oss selv, og stille sp\u00f8rsm\u00e5l og reflektere over v\u00e5re egne handlinger og effektene de har: “Hva var det jeg gjorde i denne situasjonen? Hvordan sa jeg nei? Hvilket tonefall brukte jeg? Hva gjorde jeg f\u00f8r situasjonen oppst\u00e5, eller f\u00f8r vi gikk inn i butikken? Hvordan forklarte jeg dette her til barnet? Hvordan m\u00f8tte jeg barnets eventuelle reaksjoner som skuffelse, sinne og s\u00e5 videre?\u201d. I tillegg er det selvf\u00f8lgelig vesentlig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 barnets perspektiv og opplevelse av dette ogs\u00e5.<\/p>\n

Dette setter ogs\u00e5 oss selv i en l\u00e6ringsposisjon, og gir oss muligheten til \u00e5 utvikle oss selv, og l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 situasjonene bedre, \u00f8ke v\u00e5r egne ferdigheter, og h\u00e5ndtere situasjonene p\u00e5 en gradvis bedre m\u00e5te. Begreper og modeller som prim\u00e6rt peker mot barnet fratar oss denne muligheten. Det gjelder ogs\u00e5 faglige begreper som feks ADHD. Selv om ADHD er en reell tilstand og informasjon om dette kan v\u00e6re opplysende p\u00e5 ulike m\u00e5ter s\u00e5 er fokuset fremdeles p\u00e5 barnet. Og ADHD er et begrep s\u00e5 godt som alle vet hva er i dag. Mens et annet begrep, klasseledelse, er langt mer ukjent.[\/et_pb_text][et_pb_text admin_label=”2nd image” _builder_version=”4.9.1″ _module_preset=”default”]\"l\u00e6rer[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=”4.9.1″ _module_preset=”default”]Jeg sp\u00f8r alle l\u00e6rerstudenter jeg m\u00f8ter om hva de l\u00e6rer om klasseromsledelse og mange av de ser bare ut som sp\u00f8rsm\u00e5lstegn, og kan lite eller ingenting om det. Det er meget alvorlig slik jeg ser det. ADHD er et begrep som peker mot barnet og definerer barnet som problemet. Og er noe alle kan. Mens klasseromsledelse er noe som ansvarliggj\u00f8r den voksne, samarbeidet mellom l\u00e6rerne og skolen som system. Og det er langt mer ukjent, selv hos de som virkelig burde kunne det.<\/p>\n

\u00c5 sette oss selv i en l\u00e6ringsposisjon er utgangspunktet for i det hele tatt \u00e5 kunne jobbe videre. Og det gjelder selv om barnet selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 har en rolle i situasjonen. Det kan hende barnet er tr\u00f8tt og sulten, og 3 \u00e5ringen er selvf\u00f8lgelig i en fase i livet hvor han har mindre frustrasjonstoleranse enn for eksempel en voksen ideelt sett b\u00f8r ha. Eller har ADHD. Men barnet kan ikke stille disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, ikke lese en bok eller artikkel om temaet, g\u00e5 p\u00e5 et kurs eller opps\u00f8ke veiledning.<\/p>\n

Det kan vi som voksne gj\u00f8re, og vi har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 et ansvar for situasjonen og hvordan den utvikler seg, som barnet ikke har kapasitet eller evne til \u00e5 ta. Barnet er 100% avhengig av de voksne de har rundt seg, og v\u00e5r evne til \u00e5 forst\u00e5 og fortolke barnet, og til \u00e5 opptre p\u00e5 en m\u00e5te som st\u00f8tter oppunder og bygger barnets barnets evner over tid, samtidig som vi ivaretar barnets perspektiv og emosjonelle behov her og n\u00e5, i situasjonen.[\/et_pb_text][et_pb_text admin_label=”links to the box and box with articles list” _builder_version=”4.9.1″ _module_preset=”default”]\"kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02\"<\/a><\/p>\n

Du kan lese del 7\u00a0av intervjuet her.<\/a>
\n

\n\t\t\t\t\t

Oversikt over intervjuet:<\/span><\/h3>\n