{"id":2035,"date":"2015-11-16T13:18:10","date_gmt":"2015-11-16T13:18:10","guid":{"rendered":"http:\/\/foreldrekompetanse.no\/?p=2035"},"modified":"2016-11-19T16:08:57","modified_gmt":"2016-11-19T16:08:57","slug":"betydningen-av-a-se-barnets-perspektiv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/betydningen-av-a-se-barnets-perspektiv\/","title":{"rendered":"Del 8: Betydningen av \u00e5 se barnets perspektiv."},"content":{"rendered":"

[et_pb_section admin_label=”section” transparent_background=”off” allow_player_pause=”off” inner_shadow=”off” parallax=”off” parallax_method=”off” custom_padding=”0px|||” padding_mobile=”off” make_fullwidth=”off” use_custom_width=”off” width_unit=”on” make_equal=”off” use_custom_gutter=”off” gutter_width=”3″][et_pb_row admin_label=”row” make_fullwidth=”off” use_custom_width=”off” width_unit=”on” use_custom_gutter=”off” gutter_width=”3″ custom_padding=”0px||0px|” padding_mobile=”off” allow_player_pause=”off” parallax=”off” parallax_method=”off” make_equal=”off” parallax_1=”off” parallax_method_1=”off” column_padding_mobile=”on”][et_pb_column type=”4_4″][et_pb_text admin_label=”Text” background_layout=”light” text_orientation=”left” text_font_size=”14″ use_border_color=”off” border_color=”#ffffff” border_style=”solid”]<\/p>\n

Dette er del 8 av et intervju med Hans Holter Solhjell gjort av James Alexander Arnfinsen, som en del av Podcast showet Levevei. Intervjuet er bearbeidet for \u00e5 fungere som tekst.<\/em><\/p>\n

JAA: Det er jo et tema som kom opp i intervjuet med Ross Green ogs\u00e5, som du samarbeider med. Han snakker om det han kaller “The empathy step\u201d, som er en viktig del av hans modell. Evnen til \u00e5 sette seg inn i barnets situasjon. Jeg tenker tilbake p\u00e5 den tiden hvor jeg jobbet i skolen, hvor vanskelig det ofte kunne v\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 hva som foreg\u00e5r i hodet eller f\u00f8lelsene til barnet. Hvorfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 kunne, som foreldre eller l\u00e6rere, \u00e5 forst\u00e5 barnets perspektiv?<\/p>\n

HHS: Ross Greenes metode \u201cProbleml\u00f8sning Gjennom Samarbeid\u201d, PGS, er en veldig god metode \u00e5 bruke i den siste delen av l\u00e6ringsfasen, hvor vi \u00f8nsker en dialog med barnet, og ideelt sett samarbeide om \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 problemet. Den sier ikke noe om de andre fasene men alle fasene henger sammen s\u00e5 jo bedre vi f\u00e5r til denne siste fasene jo lettere vil ofte de andre fasene g\u00e5 neste gang.<\/p>\n

\u00c5 kunne se barnets perspektiv p\u00e5 situasjonen er viktig i alle de 5 fasene, ikke bare i den siste. Og i hver fase er det ulike ting som skjer og skaper utfordringer, og barnets perspektiv vil endre seg i de ulike fasene. M\u00e5ten vi kan vise forst\u00e5else og bruke anerkjennende kommunikasjon eller aktiv lytting p\u00e5, vil ogs\u00e5 endre seg litt i de ulike fasene.<\/p>\n

Det er flere grunner til at det er viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 barnets perspektiv. F\u00f8rst og fremst s\u00e5 er det et grunnleggede behov for alle mennesker \u00e5 oppleve at vi blir forst\u00e5tt og h\u00f8rt av de som er rundt oss. De fleste har erfaring med at det er frustrerende og vanskelig om andre ikke h\u00f8rer hva vi sier, eller ikke forst\u00e5r eller feiltolker oss p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Eller enda v\u00e6rre, ikke fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 oss og ignorer oss.<\/p>\n

Dette er selvf\u00f8lgelig enda viktigere for barn, som i st\u00f8rre grad er prisgitt de de har rundt seg, og i utgangspunktet har mindre evne til \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt gjennom spr\u00e5ket, og ogs\u00e5 i mindre grad skj\u00f8nner hva som skjer n\u00e5r de ikke blir forst\u00e5tt eller feiltolket.<\/p>\n

\u00c5 bli forst\u00e5tt er ogs\u00e5 viktig for opplevelsen av \u00e5 bli inkludert og oppleve tilh\u00f8righet, b\u00e5de i relasjonen og i gruppen. Opplevelsen av tilh\u00f8righet er ogs\u00e5 et fundamentalt viktig behov, og det er vanskelig \u00e5 f\u00f8le tilh\u00f8righet om man ikke blir h\u00f8rt, forst\u00e5tt og inkludert i det som skjer, og i beslutninger.<\/p>\n

For den voksnes del er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 forst\u00e5 barnets perspektiv for bedre \u00e5 kunne tilrettelegge situasjoner, slik at de fungerer bedre b\u00e5de for barnet og den voksne. Det gj\u00f8r rett og slett v\u00e5r hverdag enklere og bedre, om vi forst\u00e5r barnet bedre, og klare \u00e5 inkludere barnets perspektiv og opplevelse p\u00e5 en god m\u00e5te. For barnets perspektiv og opplevelse er der uansett om vi forholder oss til det eller ikke, og vil ofte raskt f\u00e5 negative utrykk, pga barnets frustrasjon, fortvilelse, eller resignasjon om vi ikke klarer \u00e5 forholde oss til barnets perspektiv p\u00e5 en relevant m\u00e5te.<\/p>\n

\"kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02\"<\/a><\/p>\n

Min opplevelse er at alle foreldre jeg er i kontakt med, vil at barna deres skal trives og ha det bra. Og ogs\u00e5 selv oppleve at de har det bra, for sin egen del. Og at de voksne, som foreldre, opplever at \u00e5 forst\u00e5 barnet bedre og f\u00e5 egen kommunikasjonsform til \u00e5 fungere bedre, som \u00e5 v\u00e6re noe som er kjempepositivt for de selv, og ikke bare for barnet. Det er mindre slitsomt, f\u00f8les tryggere og gir en bedre opplevelse av mestring.<\/p>\n

Du kan lese del\u00a09 av intervjuet her.<\/a>
\n

\n\t\t\t\t\t

Oversikt over intervjuet:<\/span><\/h3>\n