\u00a0 <\/span>modellutvikling, i tillegg til \u00e5 ha en bredere tverrfaglig tiln\u00e6rming i utviklingen av metoden enn det som er vanlig i dette fagfeltet.<\/span><\/p>\nFaktorer som kompliserer konflikter i relasjoner med barn.<\/h4>\n
Som nevnt s\u00e5 er det helt vanlig at intensiteten og temperaturen i mange hverdagslige situasjoner med barn kan bli veldig h\u00f8y. De aller fleste foreldre er, fra f\u00f8r de fikk barn, uvant med at noen nekter \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 selv vennlige beskjeder, hyler og skriker, legger seg ned p\u00e5 gulvet, biter, sparker, sl\u00e5r, spytter, r\u00f8mmer unna, bli stille og tilbaketrukket ol. Og opplever det som utfordrende og vanskelig \u00e5 forholde seg til. Og spesielt om dette skjer ofte.<\/p>\n
Barnets begrensede kapasitet og voksnes dobbeltrolle.<\/strong>
Om vi sammenligner en 2-4 \u00e5ring og ogs\u00e5 eldre barn, med en voksen, og en konflikt mellom to voksne med en konflikt mellom et barn og en voksen, s\u00e5 ser vi lett at i voksen-voksen konflikten s\u00e5 har vi to parter som oftest er noenlunde like modne. Begge de to voksne har et utviklet spr\u00e5k, grunnleggende forst\u00e5else av hverdagslige gj\u00f8rem\u00e5l og krav, en viss emosjonell modenhet, evne til \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt, og forst\u00e5 den andres perspektiv.<\/p>\nI en konflikt mellom et barn og en voksen s\u00e5 vil det som regel bare v\u00e6re den voksne som har utviklet disse egenskapene\u00a0til et modent niv\u00e5<\/span>, og den voksne har n\u00e5 rollen som b\u00e5de den som skal lede situasjonen og barnet, for eksempel ut av d\u00f8ren om morgenen og til barnehagen, men samtidig gj\u00f8re dette p\u00e5 en slik m\u00e5te at det st\u00f8tter barnets utvikling av disse egenskapene, over tid.<\/p>\nDette blir ofte omtalt som en asymetrisk relasjon, hvor begge parter er likeverdige, men hvor den ene, den voksne, har langt mer ansvar, erfaring, kunnskap, og ogs\u00e5 makt. Det er selvf\u00f8lgelig betydelig mer komplisert og krevende \u00e5 ha denne dobbeltrollen, enn den rollen man normalt har i konflikter mellom 2 voksne.<\/p>\n
D\u00e5rlig tid, tilskuere, og andre akt\u00f8rer.<\/strong>
I tillegg s\u00e5 oppst\u00e5r konflikter gjerne i situasjoner hvor man ikke har s\u00e6rlig god tid, og hvor man skal gjennomf\u00f8re noe, for eksempel \u00e5 komme seg ut om morgenen. Eller man er midt i en butikk eller en annen situasjon med andre voksne tilstede, og hvor mange vil f\u00f8le seg observert. Og en eller flere av de andre voksne kan finne p\u00e5 \u00e5 involvere seg i situasjonen p\u00e5 en m\u00e5te som eskalerer situasjonen og \u00f8ker stressniv\u00e5et.<\/p>\nBarn endre seg mye, b\u00e5de i l\u00f8pet av dagen, og over tid.<\/strong><\/p>\nEt typisk barn vil kunne reagere veldig forskjellig p\u00e5 den samme situasjonen, som for eksempel \u00e5 kle p\u00e5 seg, i l\u00f8pet av en vanlig dagavhengig av konteksten for situasjonen. Dette kan for eksempel v\u00e6re hva som skal skje etter at vi har kledd p\u00e5 oss, om det er andre barn som skal ut \u00e5 leke eller ikke, om barnet er tr\u00f8tt og kanskje sulten etter en lang dag i barnehagen, om det har v\u00e6rt flere andre frustrasjonselementer i n\u00e6r fortid for p\u00e5kledning, om barnet egentlig har lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe helt annet, som \u00e5 leke videre med de andre barna i barnehagen el.<\/p>\n
Ulike barn kan ogs\u00e5 v\u00e6re veldig forskjellige, ha ulikt temperament, personlighet, livserfaringer mm. Dette gjelder ogs\u00e5 for 2 s\u00f8sken, slikt at den fremgangsm\u00e5ten foreldre har brukt med et barn kan v\u00e6re lite egnet i forhold til et annet barn.<\/p>\n
Og i tillegg s\u00e5 endrer det samme barnet seg over tid, ettersom barnet vokser, og utvikler seg gjennom ulike utviklingspsykologiske faser, og l\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 hevde seg selv p\u00e5 nye m\u00e5ter over tid. Det vil ofte f\u00f8re til at den m\u00e5ten man som foreldre, eller andre omsorgspersoner, har gjort ting p\u00e5 de siste m\u00e5nedene, eller siste \u00e5ret, plutselig ikke fungerer overhodet.<\/p>\n
Mer enn et barn involvert.<\/strong>
Og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re\u00a0flere enn et barn involvert, og vi m\u00e5 lede situasjoner med flere barn. Den ene kan for eksempel finne p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe en vei, og den andre en annen vei. I tillegg s\u00e5 m\u00e5 vi som voksne ogs\u00e5 h\u00e5ndtere konflikter som har oppst\u00e5tt uten at vi var tilstede, og hvor vi ikke er en part i konflikten. I mange situasjoner er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 ha oversikt over alt som skjer, og hendelsesforl\u00f8pene kan v\u00e6re tildels uforutsigbare.<\/p>\nSt\u00f8rre barn, st\u00f8rre utfordring.<\/strong><\/p>\nJo st\u00f8rre et barn er jo mer l\u00e6rer de ogs\u00e5 om \u00e5 hevde seg selv b\u00e5de p\u00e5 positive m\u00e5ter, men ogs\u00e5 m\u00e5ter som kan v\u00e6re mer krevende \u00e5 forholde seg til.<\/span> Og jo flere krav og forventninger vil barnet gjerne ogs\u00e5 m\u00f8te fra de voksne rundt seg, som igjen utfordrer barnets selvreguleringsevne p\u00e5 nye m\u00e5ter.<\/p>\nOg det er en ting om en 2- 4 \u00e5ring sparker, biter, sl\u00e5r eller kaster noe, som er noks\u00e5 vanlig, men noe helt annet og betydelig mer krevende \u00e5 forholde seg til om det er en 7 \u00e5ring, en 12 \u00e5ring eller en enda eldre barn\/ungdom. Situasjonen kan n\u00e5 ogs\u00e5 bli direkte farlig, b\u00e5de for barnet og den voksne som m\u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen. Og barnet kan ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad reagere med et bredre spekter av reaksjoner, ogs\u00e5 selvdestruktive.<\/p>\n
Den voksnes egne stressreaksjoner.<\/strong>
Det er ogs\u00e5 helt normalt om man som voksen blir stresset, usikker, frustrert, irritert, sint, skremt eller p\u00e5 andre m\u00e5ter satt ut av balanse i m\u00f8tet med barnets sterke reaksjon.\u00a0Og disse reaksjonene kan lett bli forsterket om man har d\u00e5rlig tid, blir observert, andre voksne blander seg inn, har kommentarer og meninger mm.<\/span><\/p>\nFor de fleste s\u00e5 stiger stressniv\u00e5et i denne typen av situasjoner.\u00a0Og i stressende situasjoner er det lett \u00e5 handle p\u00e5 impuls,\u00a0<\/span>fordi man naturlig nok har lite erfaring med lignende situasjoner. For en del kan det ogs\u00e5 bli slik at man handlef ut fra hva man tror andre som ser p\u00e5 forventer, heller ut fra hva man selv vet fungerer best i relasjonen med barnet. Det er ogs\u00e5 slik for de fleste at n\u00e5r vi p\u00e5virkes av sterke f\u00f8lelser, eller over et vist niv\u00e5 av stress, og vi f\u00f8ler oss observert og vurdert, s\u00e5 vil handlingsm\u00f8nsteret v\u00e5rt endres.\u00a0Og ofte ikke til det bedre.<\/p>\nKrevende situasjoner i forbindelse med medisinsk behandling, tannlege mm.<\/b><\/span><\/p>\nMange opplever ogs\u00e5 situasjoner relatert til medisinsk behandling, som operasjoner, smerter og stell av operasjonss\u00e5r i etterkant, pr\u00f8vetakning, medisinering ved langvarig sykdom ol. som krevende. Barn som m\u00e5 gjennom gjentatte behandlinger kan reagere p\u00e5 dette, og lang tid i forveien av behandlinger grue seg, og reagere sterkere p\u00e5 andre hendelser enn vanlig.<\/span><\/p>\nTraumer, sykdom, mobbing, forhold i barnehage og skole.<\/strong>
Det er ogs\u00e5 mange andre faktorer som kan komplisere situasjonen og relasjonene i familien enda mer, og vanskeliggj\u00f8re prosessen med \u00e5 st\u00f8tte en god utvikling ytterligere. Dette er for eksempel alvorlig stress hos barn og\/eller voksne, som for eksempel p\u00e5 grunn av flytting, jobbskifter, psykisk eller fysisk sykdom, eller d\u00f8dsfall i familien og andre dramatiske, men normale livshendelser.<\/p>\nOgs\u00e5 forhold utenfor familien, som for eksempel mobbing fra b\u00e5de barn og voksne, og d\u00e5rlig milj\u00f8 og lav kvalitet i barnehage eller skole vil kunne ha sterke effekter p\u00e5 barnet og barnets reaksjonsm\u00f8ntre. Ogs\u00e5 traumer hos barnet, eller ogs\u00e5 hos voksne, vil gj\u00f8re voksenrollen, og oppgaven med \u00e5 samregulere, og gi barnet god regulerningst\u00f8tte mer utfordrende. Traumer hos barn kan b\u00e5de oppst\u00e5 f\u00f8r f\u00f8dselen, under f\u00f8dselen, eller senere. Og jo tidligere i livet, jo mer s\u00e5rbart er barnet, og barnets hjerne og nervesystem i forhold til \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5kjenninger og belastninger.<\/p>\n
Behov for en tverrfaglig tiln\u00e6rming i metodeutvikling.<\/strong><\/p>\nOppsummert kan vi si at et kjennetegn ved konflikter i hverdagssituasjoner med barn er at de kan inneb\u00e6re h\u00f8y emosjonell og adferdsmessig intensitet, v\u00e6re dels uoversiktlige, uforutsigbare og med kompliserte handlingsforl\u00f8p som p\u00e5virkes av en rekke ulike faktorer, og\u00a0hvor ogs\u00e5 stressniv\u00e5et hos alle parter, ogs\u00e5 voksne, kan bli h\u00f8yt.<\/p>\n
Det er ikke her meningen her \u00e5 gi en utfyllende beskrivelse av alt som gj\u00f8re konflikter i relasjoner med barn mer krevende, intense og kompliserte enn mange andre typer konflikter voksne til daglig opplever i sin hverdag. Hensikten er dels \u00e5 si noe om behovet for konkrete og praktiske modeller for \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer, og hva man som foreldre og voksne i relasjoner med barn kan gj\u00f8re i praksis i slike situasjoner. Og ogs\u00e5 s\u00e5 si noe om hvorfor jeg har funnet det nyttig \u00e5 ha en langt mer tverrfaglig tiln\u00e6rming i forhold til utviklingen av PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen enn det som er vanlig innen metodeutvikling innen “relasjoner med barn” fagfeltet.<\/p>\n
Mange metoder i dette feltet tar prim\u00e6rt utgangspunkt i psykologisk teori, kontrollerte laboratoriesituasjoner, og voksen-voksen samtalemetodikk.\u00a0I senere deler av denne artikkelserien s\u00e5 vil jeg sammenligne PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen med flere andre eldre og kjente metoder, og se p\u00e5 hvordan PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen b\u00e5de har fellestrekk med andre metoder, og ogs\u00e5 representerer noe nytt.<\/span><\/p>\n <\/p>\n
<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row admin_label=”Row” _builder_version=”3.22.3″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″][et_pb_image src=”https:\/\/foreldrekompetanse.no\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Veilederutdannelse_facebook-post.png” url=”https:\/\/foreldrekompetanse.no\/utdannelse\/” admin_label=”Image” _builder_version=”3.0.87″ use_border_color=”off” border_color=”#ffffff” border_style=”solid” animation=”off” sticky=”off”][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n<\/span>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen Del 3:\u00a0inspirasjon fra \u201ch\u00f8yintensitets milj\u00f8er\u201d. Du kan lese del 2 av denne artikkelen her. PLS reguleringsst\u00f8ttemodellen er ogs\u00e5 inspirert av kunnskap, teori og praksis fra andre praksisfelt og fagomr\u00e5der enn det vi typisk forbinder med “relasjoner med barn” fagfeltet, sm\u00e5barnspedagogikk, utviklingspsykologi, spedbarnspsykologi ol. Dette er fag og praksisfelt vi kan beskrive som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[],"class_list":["post-24837","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-pls"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24837","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=24837"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24837\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=24837"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=24837"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/foreldrekompetanse.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=24837"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}