Dette er del 8 av et intervju med Hans Holter Solhjell gjort av James Alexander Arnfinsen, som en del av Podcast showet Levevei. Intervjuet er bearbeidet for å fungere som tekst.

JAA: Det er jo et tema som kom opp i intervjuet med Ross Green også, som du samarbeider med. Han snakker om det han kaller «The empathy step”, som er en viktig del av hans modell. Evnen til å sette seg inn i barnets situasjon. Jeg tenker tilbake på den tiden hvor jeg jobbet i skolen, hvor vanskelig det ofte kunne være å forstå hva som foregår i hodet eller følelsene til barnet. Hvorfor er det så viktig å kunne, som foreldre eller lærere, å forstå barnets perspektiv?

HHS: Ross Greenes metode “Problemløsning Gjennom Samarbeid”, PGS, er en veldig god metode å bruke i den siste delen av læringsfasen, hvor vi ønsker en dialog med barnet, og ideelt sett samarbeide om å finne gode løsninger på problemet. Den sier ikke noe om de andre fasene men alle fasene henger sammen så jo bedre vi får til denne siste fasene jo lettere vil ofte de andre fasene gå neste gang.

Å kunne se barnets perspektiv på situasjonen er viktig i alle de 5 fasene, ikke bare i den siste. Og i hver fase er det ulike ting som skjer og skaper utfordringer, og barnets perspektiv vil endre seg i de ulike fasene. Måten vi kan vise forståelse og bruke anerkjennende kommunikasjon eller aktiv lytting på, vil også endre seg litt i de ulike fasene.

Det er flere grunner til at det er viktig å forsøke å forstå barnets perspektiv. Først og fremst så er det et grunnleggede behov for alle mennesker å oppleve at vi blir forstått og hørt av de som er rundt oss. De fleste har erfaring med at det er frustrerende og vanskelig om andre ikke hører hva vi sier, eller ikke forstår eller feiltolker oss på ulike måter. Eller enda værre, ikke forsøker å forstå oss og ignorer oss.

Dette er selvfølgelig enda viktigere for barn, som i større grad er prisgitt de de har rundt seg, og i utgangspunktet har mindre evne til å gjøre seg forstått gjennom språket, og også i mindre grad skjønner hva som skjer når de ikke blir forstått eller feiltolket.

Å bli forstått er også viktig for opplevelsen av å bli inkludert og oppleve tilhørighet, både i relasjonen og i gruppen. Opplevelsen av tilhørighet er også et fundamentalt viktig behov, og det er vanskelig å føle tilhørighet om man ikke blir hørt, forstått og inkludert i det som skjer, og i beslutninger.

For den voksnes del er det også viktig å forstå barnets perspektiv for bedre å kunne tilrettelegge situasjoner, slik at de fungerer bedre både for barnet og den voksne. Det gjør rett og slett vår hverdag enklere og bedre, om vi forstår barnet bedre, og klare å inkludere barnets perspektiv og opplevelse på en god måte. For barnets perspektiv og opplevelse er der uansett om vi forholder oss til det eller ikke, og vil ofte raskt få negative utrykk, pga barnets frustrasjon, fortvilelse, eller resignasjon om vi ikke klarer å forholde oss til barnets perspektiv på en relevant måte.

kurs-for-konfliktlosning-positiv-l-ring-spirale-02

Min opplevelse er at alle foreldre jeg er i kontakt med, vil at barna deres skal trives og ha det bra. Og også selv oppleve at de har det bra, for sin egen del. Og at de voksne, som foreldre, opplever at å forstå barnet bedre og få egen kommunikasjonsform til å fungere bedre, som å være noe som er kjempepositivt for de selv, og ikke bare for barnet. Det er mindre slitsomt, føles tryggere og gir en bedre opplevelse av mestring.

Du kan lese del 9 av intervjuet her.