Betydningen av å se seg selv. | Foreldrekompetanse

Dette er del 8 av et intervju med Hans Holter Solhjell gjort av James Alexander Arnfinsen, som en del av Podcast showet Levevei. Intervjuet er bearbeidet for å fungere som tekst.

JAA: Et annet poeng eller et underliggende prinsipp som jeg synes å høre i det du forteller, både direkte og indirekte, handler om dette med foreldreansvaret.
Du snakket om dette med å peke fingeren mot seg selv. Jeg lurte litt mer rundt det, hva legger du egentlig i det? Hvorfor er det så viktig for foreldrene å ta på seg ansvaret i situasjonen?

HHS: Med å rette fingeren mot seg selv, så mener jeg ikke en kritisk pekefinger. Men mer det å bli mer oppmerksom på og se sin egen rolle. Og hvilke effekt egen adferd har på barnet. Og derfor også sette seg selv i rollen som ansvarlig aktør, i en læringsposisjon, og unngå en form for hjelpesløshet og offerrolle.

Det er ikke min mening å kritisere foreldre på noen som helst måte, eller at man nå skal være selvkritiske. Det er lett å slå seg selv i hodet og tenke: “Uff, nå var jeg forferdelig dum igjen” eller: “Jeg er fullstendig håpløs”. Det gjør jeg selv også til tider, selv om det ikke er poenget. Og noen barn er også selvfølgelig mer utfordrende enn andre, og for noen blir foreldrerollen veldig krevende, frustrerende og slitsom.

Poenget er mer at vi som voksne, hvis vi opplever noe som vanskelig eller problematisk enten ved barnet, eller i relasjonen med barnet, så er det vi selv som må gjøre endringene og ta ansvar for utviklingen. Det er mange ting vi voksne kan gjøre for å utvikle hvor egen rolle og vår forståelse av barnet. Vi kan lese en bok, vi kan gå på kurs, oppsøke veiledning, snakke med venner og andre som kan hjelpe oss osv. Det kan ikke barnet gjøre. Barnet kan aldri ta ansvaret for å skape endringer. Det er det vi som voksne som er nødt til å gjøre om situasjonen er problematisk.

JAA: Det er utrolig spennende tema. Jeg synes det er fint at du bringer inn at det ikke handler om en fordømmelse eller kritikk av foreldre. Det er sikkert nok foreldre og lærere som føler at de ikke strekker til eller ikke gjør det på den rette måten. Det jeg hører er jo at det er et stort potensiale for å utvikle sine egne ferdigheter og rolle som voksen. Muligheten for å få svart belte i konflikthåndtering og kommunikasjon er virkelig til stede.

HHS: Det er jeg enig i. Det er knapt noen perioder i livet hvor vi har så god mulighet til å lære noe om, og i praksis forstå relasjoner, se andres perspektiv, og bli gode på kommunikasjon og konflikthåndtering som den tiden vi har små barn. Eller om man jobber med barn. Jeg har både observert selv, og også hørt historier om, hvordan barnehagepersonale eller lærere har håndtert situasjoner og konflikter som jeg må si er helt fantastiske!

Det finnes en del utrolig dyktige lærere og barnehagepersonale der ute. Og det er nettopp fordi de har brukt tid på disse tingene, og har gjort utviklingen av sin egen rolle, personlige fremtoning og relasjonen til en prioritet. Jeg vil påstå at det er faktisk ingen som er like gode på relasjoner, kommunikasjon og konflikthåndtering som de som jobber i barnehage og skole, når de virkelig tar dette på alvor og jobber ordentlig med det. Det gjelder langt fra alle men det er mange gode eksempler.

Det finnes også noen studier som viser at ledere, som også er foreldre, er bedre ledere enn de som ikke er foreldre. Det kan man forklare ved at ledere som er foreldre har vært nødt til å forholde seg til sine egne barn. Og derfor også utvikle sin egen måte å kommunisere og takle konflikter på, forstå andres perspektiv bedre, forstå følelser bedre, og bli mer kreative, løsningsorienterte og fleksible i konfliktsituasjoner.

JAA: Så man burde egentlig omdøpe mamma- og pappapermisjon til lederutdannelse? Eller som en slags praksislæring av sosiemosjonelle ferdigheter, kommunikasjon og konflikthåndtering?

HHS: Det høres ut som en god ide. Ihvertfall kan vi se det som et potensial og gode både for organisasjoner, i næringslivet og offentlig sektor, og for samfunnet som helhet hvis man får en vesentlig kompetanse økning på dette feltet hos veldig mange mennesker. Evne til samarbeid, felles problemløsning, effektiv dialog, løsning av konflikter og ledelse er uten tvil viktig i så godt som alle sammenhenger. Jeg har hatt mange på foreldrekursene mine som gir uttrykk for at de kan ta i bruk de samme ferdighetene både i forhold til ledelse, kundebehandling, som lærere mm.

JAA:
Takk for praten, Hans, det er veldig inspirerende å snakke med deg. Har du noen siste, avsluttende ord før vi skrur av mikrofonen?

HHS: Tusen takk for at jeg ble invitert. Det var morsomt og interessant å bli intervjuet av deg.