facebook

Trassalder eller selvstendighetsalder?

I småbarnsalderen, og også senere, vil mange oppleve at barn kan reagere kraftig og voldsomt, enten med sinne, gråt og protester når vi setter grenser.  Også når barnet blir frustrert, sint eller lei seg av andre grunner, barnet ikke får til noe, slår seg, eller ikke får som barnet selv vil, kan barn reagere kraftig.

Populært har denne perioden, som ofte varer fra 2-5 år, blitt kalt trassalderen.

trassalder eksplosive barn

Trassalder er egentlig ikke et heldig begrep. Et problem med trassalderbegrepet er at vi voksne, når vi bruker begrepet, peker på barnet og gir barnet “skylden” for situasjonen og det som skjer.

Ordet trassalder gir oss ikke et godt mentalt utgangspunkt for å selv ta ansvar for vår egen rolle, forstå barnets perspektiv og ta hensyn til det barnet opplever.  Og det er den voksnes ansvar å hjelpe barnet med det barnet opplever som vanskelig, å håndtere sine egne følelser slik at barnet gradvis lære mer modne reaksjons og handlingsmønstre.

Det er også mange fagfolk og forfattere, som for eksempel Jesper Juul, som har valgt å bytte ut ordet trassalder med selvstendighetsalderen.  Dette er et begrep som i større grad hjelper oss å se de viktige tingene barna lærer i denne perioden.

I selvstendighetsalderen lærer barnet seg en rekke viktige ting, som å si nei, og å hevde seg selv i verden, men også å møte andres grenser og håndtere de følelsene og frustrasjonen de opplever når du eller andre sier nei, og de ikke får det slik de selv vil.

Samtidig blir mye av grunnlaget for barnas sosiale kompetanse og familiens samspillsmønstre lagt i denne perioden. Og når barna blir eldre vil det oppstå nye konflikttema og nye utfordringer oppstå. Så jo tidligere vi, og barna, lærer god kommunikasjon, konfliktløsning, samarbeid mm. jo bedre rustet er vi også til å løse utfordringer i fremtiden, og også å forebygge de.

Kurset og metoden som presenteres i kurset er basert på vitenskaplig dokumenterte prinsipper relatert motivasjon, læring, relasjoner, sosial, emosjonell og moralsk utvikling, og er også såkalt traumesensitiv. I kurset lærer du også alternativer til bruk av belønningsskjemaer, timeout, ros ol.

I småbarnsalderen, og også senere, vil mange oppleve at barn kan reagere kraftig og voldsomt, enten med sinne, gråt og protester når vi setter grenser.  Også når barnet blir frustrert, sint eller lei seg av andre grunner, barnet ikke får til noe, slår seg, eller ikke får som barnet selv vil, kan barn reagere kraftig.

Populært har denne perioden, som ofte varer fra 2-5 år, blitt kalt trassalderen.

trassalder eksplosive barn 3

Trassalder er egentlig ikke et heldig begrep. Et problem med trassalderbegrepet er at vi voksne, når vi bruker begrepet, peker på barnet og gir barnet “skylden” for situasjonen og det som skjer.

Ordet trassalder gir oss ikke et godt mentalt utgangspunkt for å selv ta ansvar for vår egen rolle, forstå barnets perspektiv og ta hensyn til det barnet opplever.  Og det er den voksnes ansvar å hjelpe barnet med det barnet opplever som vanskelig, å håndtere sine egne følelser slik at barnet gradvis lære mer modne reaksjons og handlingsmønstre.

Det er også mange fagfolk og forfattere, som for eksempel Jesper Juul, som har valgt å bytte ut ordet trassalder med selvstendighetsalderen.  Dette er et begrep som i større grad hjelper oss å se de viktige tingene barna lærer i denne perioden.

I selvstendighetsalderen lærer barnet seg en rekke viktige ting, som å si nei, og å hevde seg selv i verden, men også å møte andres grenser og håndtere de følelsene og frustrasjonen de opplever når du eller andre sier nei, og de ikke får det slik de selv vil.

Samtidig blir mye av grunnlaget for barnas sosiale kompetanse og familiens samspillsmønstre lagt i denne perioden. Og når barna blir eldre vil det oppstå nye konflikttema og nye utfordringer oppstå. Så jo tidligere vi, og barna, lærer god kommunikasjon, konfliktløsning, samarbeid mm. jo bedre rustet er vi også til å løse utfordringer i fremtiden, og også å forebygge de.

Kurset og metoden som presenteres i kurset er basert på vitenskaplig dokumenterte prinsipper relatert motivasjon, læring, relasjoner, sosial, emosjonell og moralsk utvikling, og er også såkalt traumesensitiv. I kurset lærer du også alternativer til bruk av belønningsskjemaer, timeout, ros ol.

Viktig å vite om Trassalder og Selvstendighetsalder!

  • Begrepet trassalder er tradisjonelt blitt brukt om en periode i livet hvor barn ofte protesterer mer, blir mer frustrerte og sinte, og kan uttrykke seg mer intenst, språklig, emosjonelt, slå, spare, bite ol.
  • Trassalder perioden er vanligvis mellom 2-5 år, men kan starte før og for noen også vare lenger.
  • Det er også vanlig at slike perioder, med mer protester og sterke utrykk, kommer tilbake senere, men ofte i en annen og mer moden form.
  • Trassalder er et uheldig begrep som ikke gir voksne et godt utgangspunkt for å møte barnet på en god måte i denne viktige fasen av livet. Mange bruker i dag derfor ordet selvstendighetsalder istedet.
  • Barnet utvikler seg i disse årene i høyt tempo, hjernen og kroppen vokser raskt, og barnets språk, følelser og tenkemåte utvikler seg mye.
  • Barnet er nå spesielt opptatt av å utforske og lære om sitt fysiske og sosiale miljø, og om hvordan følelser og relasjoner fungerer.
  • Barnet blir større, sterkere, får flere ferdigheter, lærer seg mer språk, beveger seg mer rundt og tør mer.
  • Derfor sier voksne også mer «nei, pass på, ikke gjør det, ikke ta den» og så videre.
  • Barnet lærer aller mest i denne perioden gjennom å prøve og feile selv, og få hjelp, støtte og veiledning i læringsprosessen.
  • Barnet merker at vi voksne bestemmer veldig mange ting, også over de.
  • Det oppstår nå et stort behov hos barnet for å lære å forholde seg til andres grenser, alt de har lyst til å gjøre og få til, og de sterke følelsene og frustrasjonen som oppstår når det ofte ikke går.
  • Barnet begynner etterhvert også å tenke mer selv. Og vil derfor spørre «hvorfor det», ville finne egne måter å gjøre ting på, også ved mange av de dagligdagse rutinene som ofte har fungert godt så langt.
  • De reagerer på at andre, voksne, bestemmer veldig mye over de, vil helst ikke bli fortalt hva de skal gjøre til enhver tid, og vil være med å bestemme selv også.
  • Hos mindre barn er ikke språket så godt utviklet enda. De vil derfor uttrykke seg mer emosjonelt og fysisk.
  • Når språket er litt utviklet vil mange barn gi klart og tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker, «NEI, VIL IKKE», «VIL HA DEN» og så videre.
  • Det er derfor lett å forstå at mange voksne opplever dette som en trassalder.
  • Hos litt eldre barn er språket bedre utviklet, og de vil nå stille spørsmål om alt, og vil hvite «hvorfor det» og ha en egne meninger om hvordan og hva som bør gjøres.
  • Selv om språket er bedre utviklet er det mye igjen for barnet (og ofte voksne også) å lære om følelsesregulering, tåle skuffelse, frustrasjon ol.
  • Barnet forstår at det er mulig å være med å påvirke, og har et stort behov for å lære hvordan man påvirker og medbestemmer på gode måter.
  • Barnets behov er ikke å være trassig, men å få til ting på egenhånd, lære å bestemme over seg selv og samtidig å fungere godt i relasjonen med deg, andre voksne og barn.
  • Det er sunt og viktig for barnet å lære å påvirke, medvirke, medbestemme og selv bestemme enkelte ting. Om vi voksne kan se dette som noe positivt og sunt så er det lettere å snu tankegangen fra trassalder til selvstendighetsalder.
  • Det er også sunt og viktig for barnet å lære å høre, samarbeide og respektere andres grenser, og at voksne i mange sammenhenger må lede og bestemme mange ting.
  • Barnet lærer mye og godt gjennom å prøve og feile, og få hjelp til å lære av feilene.
  • Det er viktig å skille mellom vanlig utfordrende atferd i denne perioden og adferdsvansker. Mye av den typiske trassalder, utfordrende atferden i denne perioden er helt normalt og også viktig for barnets utvikling.
  • Trassalder er ikke et begrep som brukes av fagfolk i psykologi eller pedagogikk.
  • Barnet går i disse årene gjennom flere utviklingspsykologiske faser, og i hver ny fase opplever barnet verden litt forskjellig fra den forrige fasen.
  • I overgangene mellom fasene kan barnet oppleve litt forvirring og usikkerhet, siden de nå lærer å forstå omgivelsene og seg selv på nytt, med utgangspunkt i det nye utviklingsstadiet de er kommet til. Nå blir de også ofte mer frustrerte, og må lære ting de kunne før på en ny og litt mer moden måte.
  • Vi voksne er heller ikke ferdig utlært og har mye å lære, om å være forelder, å ha barn, og håndtere alle følelsene, konfliktene og utfordringene det innebærer.

Viktig å vite om Trassalder og Selvstendighetsalder!

  • Begrepet trassalder er tradisjonelt blitt brukt om en periode i livet hvor barn ofte protesterer mer, blir mer frustrerte og sinte, og kan uttrykke seg mer intenst, språklig, emosjonelt, slå, spare, bite ol.
  • Trassalder perioden er vanligvis mellom 2-5 år, men kan starte før og for noen også vare lenger.
  • Det er også vanlig at slike perioder, med mer protester og sterke utrykk, kommer tilbake senere, men ofte i en annen og mer moden form.
trassalder
trassalder
  • Trassalder er et uheldig begrep som ikke gir voksne et godt utgangspunkt for å møte barnet på en god måte i denne viktige fasen av livet. Mange bruker i dag derfor ordet selvstendighetsalder istedet.
  • Barnet utvikler seg i disse årene i høyt tempo, hjernen og kroppen vokser raskt, og barnets språk, følelser og tenkemåte utvikler seg mye.
  • Barnet er nå spesielt opptatt av å utforske og lære om sitt fysiske og sosiale miljø, og om hvordan følelser og relasjoner fungerer.
  • Barnet blir større, sterkere, får flere ferdigheter, lærer seg mer språk, beveger seg mer rundt og tør mer.
  • Derfor sier voksne også mer «nei, pass på, ikke gjør det, ikke ta den» og så videre.
  • Barnet lærer aller mest i denne perioden gjennom å prøve og feile selv, og få hjelp, støtte og veiledning i læringsprosessen.
  • Barnet merker at vi voksne bestemmer veldig mange ting, også over de.
  • Det oppstår nå et stort behov hos barnet for å lære å forholde seg til andres grenser, alt de har lyst til å gjøre og få til, og de sterke følelsene og frustrasjonen som oppstår når det ofte ikke går.
  • Barnet begynner etterhvert også å tenke mer selv. Og vil derfor spørre «hvorfor det», ville finne egne måter å gjøre ting på, også ved mange av de dagligdagse rutinene som ofte har fungert godt så langt.
  • De reagerer på at andre, voksne, bestemmer veldig mye over de, vil helst ikke bli fortalt hva de skal gjøre til enhver tid, og vil være med å bestemme selv også.
  • Hos mindre barn er ikke språket så godt utviklet enda. De vil derfor uttrykke seg mer emosjonelt og fysisk.
  • Når språket er litt utviklet vil mange barn gi klart og tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker, «NEI, VIL IKKE», «VIL HA DEN» og så videre.
  • Det er derfor lett å forstå at mange voksne opplever dette som en trassalder.
  • Hos litt eldre barn er språket bedre utviklet, og de vil nå stille spørsmål om alt, og vil hvite «hvorfor det» og ha en egne meninger om hvordan og hva som bør gjøres.
  • Selv om språket er bedre utviklet er det mye igjen for barnet (og ofte voksne også) å lære om følelsesregulering, tåle skuffelse, frustrasjon ol.
  • Barnet forstår at det er mulig å være med å påvirke, og har et stort behov for å lære hvordan man påvirker og medbestemmer på gode måter.
  • Barnets behov er ikke å være trassig, men å få til ting på egenhånd, lære å bestemme over seg selv og samtidig å fungere godt i relasjonen med deg, andre voksne og barn.
  • Det er sunt og viktig for barnet å lære å påvirke, medvirke, medbestemme og selv bestemme enkelte ting. Om vi voksne kan se dette som noe positivt og sunt så er det lettere å snu tankegangen fra trassalder til selvstendighetsalder.
  • Det er også sunt og viktig for barnet å lære å høre, samarbeide og respektere andres grenser, og at voksne i mange sammenhenger må lede og bestemme mange ting.
trassalder
trassalder
  • Barnet lærer mye og godt gjennom å prøve og feile, og få hjelp til å lære av feilene.
  • Det er viktig å skille mellom vanlig utfordrende atferd i denne perioden og adferdsvansker. Mye av den typiske trassalder, utfordrende atferden i denne perioden er helt normalt og også viktig for barnets utvikling.
  • Trassalder er ikke et begrep som brukes av fagfolk i psykologi eller pedagogikk.
  • Barnet går i disse årene gjennom flere utviklingspsykologiske faser, og i hver ny fase opplever barnet verden litt forskjellig fra den forrige fasen.
  • I overgangene mellom fasene kan barnet oppleve litt forvirring og usikkerhet, siden de nå lærer å forstå omgivelsene og seg selv på nytt, med utgangspunkt i det nye utviklingsstadiet de er kommet til. Nå blir de også ofte mer frustrerte, og må lære ting de kunne før på en ny og litt mer moden måte.
  • Vi voksne er heller ikke ferdig utlært og har mye å lære, om å være forelder, å ha barn, og håndtere alle følelsene, konfliktene og utfordringene det innebærer.

I kurset Trassalder lærer du om:

  • Hva du kan gjøre for å forebygge konflikter.
  • Hvordan du ved hjelp av empati og aktiv lytting kan løse opp konflikter raskere og lettere, uten å gi slipp på våre egne grenser.
  • Hvordan du ved hjelp av empati og aktiv lytting kan hjelpe barnet når det blir sint, lei seg eller opplever noe som vanskelig.
  • Ulike måter å si nei på, og når og hvordan du kan bruke de effektivt.
  • Hva du kan gjøre i etterkant av negative konflikter for å ta ansvar for din egen rolle i situasjonen, hjelpe deg selv og barnet å løse konflikter bedre etterhvert, og reparere eventuelle brudd i tillitt som kan ha oppstått.
  • Generelle prinsipper for god kommunikasjon.
  • Nonverbale elementer ved kommunikasjon, og grensesetting.
  • Hvordan du ved å bruke disse prinsippene kan gjøre grensesetting lettere, og mer lærerikt for barnet ditt.
  • Hvordan du ved å bruke disse prinsippene kan lære barnet ditt sosial kompetanse, å sette egne grenser og respektere andres grenser.
  • Hva som er viktig å sette grenser for, og hvorfor.

I kurset Trassalder lærer du om:

  • Hva du kan gjøre for å forebygge konflikter.
  • Hvordan du ved hjelp av empati og aktiv lytting kan løse opp konflikter raskere og lettere, uten å gi slipp på våre egne grenser.
  • Hvordan du ved hjelp av empati og aktiv lytting kan hjelpe barnet når det blir sint, lei seg eller opplever noe som vanskelig.
  • Ulike måter å si nei på, og når og hvordan du kan bruke de effektivt.
  • Hva du kan gjøre i etterkant av negative konflikter for å ta ansvar for din egen rolle i situasjonen, hjelpe deg selv og barnet å løse konflikter bedre etterhvert, og reparere eventuelle brudd i tillitt som kan ha oppstått.
  • Generelle prinsipper for god kommunikasjon.
  • Nonverbale elementer ved kommunikasjon, og grensesetting.
  • Hvordan du ved å bruke disse prinsippene kan gjøre grensesetting lettere, og mer lærerikt for barnet ditt.
  • Hvordan du ved å bruke disse prinsippene kan lære barnet ditt sosial kompetanse, å sette egne grenser og respektere andres grenser.
  • Hva som er viktig å sette grenser for, og hvorfor.
Kontakt oss

Få en 10% rabattkode

når du registrerer deg på vårt nyhetsbrev.

Du har abonnert på en god måte. Sjekk din epost for 10% kupongkoden.