PLS reguleringsstøttemodellen
Et praktisk alternativ til adferdsteoretiske metoder med røtter i humanistisk psykologi og pedagogikk.
PLS reguleringsstøttemodellen har også filosofiske røtter i humanistisk psykologi og pedagogikk. Dette er da dels de metodene som tidligere er nevnt, men også mer spesielt Self Determination Theory, SDT, eller på norsk, selvbestemmelseteori. SDT som er en gren av humanistisk psykologi med fokus på motivasjon og grunnleggende forutsettninger for motivasjon og endring, og som til forskjell fra mye annen forskning innen humanistisk psykologi i stor grad er basert på omfattende bruk av kvantitative forskningsmetoder.
SDT fremstår også som et tydelig alternativ eller motpol til den adferdsteoretiske tradisjonen. Jeg gir ikke her en fremstilling selvbestemmelsesteori, SDT, her da det ikke er formålet med artikklen, men de som vil så kan lese mer om SDT her.
PLS reguleringsstøttemodellen som alternativ til PMTO, PALS ol.
PLS reguleringsstøttemodellen er også et praktisk alternativ til metoder som i stor grad er basert på adferdsteoretiske prinsipper og tankegang, som for eksempel PMTO, PALS ol.
Jeg skal ikke her gå inn på noe av kritikken mot eller problemene med de adferdsteoretiske metodene, men heller fremheve det jeg mener er en sterk side ved den adferdsteoretiske tradisjonen. Og det er at den har vært veldig praktisk orientert, og har formulert et stort omfang av ulike praktiske prosedyrer og metoder basert på prinsipper fra adferdsteorien.
“Hvordan gjør jeg det?” som grunnleggende spørsmål.
Mye av den humanistisk orienterte psykologien og pedagogikken har vært lite konkrete og praktisk, og til dels vært preget av en antimetodisk filosofi. Og kan sies å ha vært vag og upresis når det kommer til de rent praktiske spørsmålene. Og også tildels unnvikende eller negativ i forhold til å fokusere på en helt konkret måte på det grunnleggende spørsmålet: “hvordan gjør jeg det?” Og har vært mer fornøyd med å filosofere over ulike problemer med dette spørsmålet og praktiske metoder enn å gi konkrete svar på dette spørsmålet.
PLS reguleringsstøttemodellenog det kunnskapsteoretiske perspektivet den er basert på tar dette spørsmål: “hvordan gjør jeg det?” inn over seg på en grunnleggende og fundamental måte, og setter den praktiske dimensjonen først og øverst på listen over hva som er viktig i valg av og konstruksjon av teori og modeller. Og tilbyr muligheter for utvikling både for de med lite eller ingen praktisk evne og for de som allerede har meget høy praktisk forståelse og kompetanse.
Fra metode og teori til meningsfull, personlig og relasjonell praksis.
Samtidig er PLS reguleringsstøttemodellen ikke ment å være en metode hvor den voksne setter alle premisser, regler og mål, og bruker en metode for å få barnets adferd til å passe inn i den voksnes mål og metode. Dette er et av hovedproblemene med de adferdsteoretisk orienterte metodene, sett fra den humanistisk orienterte pedagogikkens perspektiv.
Se hvem det enkelte barnet er, her og nå.
Tvert i mot så er PLS reguleringsstøttemodellen ment å hjelpe og støtte den voksne i å se hvem det enkelte barnet er, hvordan barnet tenker, føler og subjektivt forstår og opplever seg selv og sin egen situasjon, og hva barnets egne mål, planer og ønsker er. Og hvordan barnets perspektiv og opplevelse i en situasjon også kan endre seg relativt raskt.
Styrke barnets egen aktørkompetanse, autonomi og tilhørighet.
Og også å hjelpe den voksne å styrke barnets egen aktørkompetanse og opplevelse av både autonomi og tilhørighet. Og også å se hvordan barnets perspektiv og følelsesmessige opplevelse av en situasjon kan endre seg fra øyeblikk til øyeblikk.
Skjæringspunktet mellom barnets ønsker og perspektiv, og den voksnes ansvar.
Samtidig så er vi voksne også forskjellige, har ulike bakgrunn, ulike verdier, ulik opplevelse av situasjoner, av hva som oppleves trygt eller farlig og vi kan prioritere forskjellig. Og mange har også mye teoretisk kunnskap om barn og barns utvikling.
PLS reguleringsstøttemodellen tilbyr i dette skjæringspunktet mellom barnets ønsker, perspektiv og opplevelse og den voksnes ansvar for å lede mange situasjoner, en lang rekke konkrete praktiske ideer og konkrete modeller som gjør det lettere å omsette grunnleggende verdier og teori om til levende, dynamisk og reell praksis, og til praktiske ferdigheter hos den voksne.
En vesentlig del av dette er de praktiske ferdighetene vi trenger for å kunne forholde oss til barnets perspektiv og opplevelse på en anerkjennende, inkluderende og utviklingsstøttende måte, og balansere dette mot egne og andres behov, og situasjonen som helhet.
