PLS reguleringsstøttemodellen
Del 2: Teoretisk grunnlag og praktisk inspirasjon.
Du kan lese del 1 av denne artikkelen her.
En praktisk modell, ikke en akademisk teoretisk modell.
PLS reguleringsstøttemodellen er ment å være en konkret og praktisk orientert modell, og ikke en tradisjonell akademisk, forståelsesorientert teori. Men utviklingen av modellen er inspirert av og informert av en mengde forskning, og en rekke ulike teorier, metoder og fagfelt. Her vil jeg gi en kort oversikt over dette, og det vil bli utdypet i senere artikler. Enn så lenge så gir denne delen av artikkelen, og oversikten, antagelig mest mening til de som allerede kjenner til de nevnte teoriene og metodene.
Teoretisk inspirasjon.
Fra et teoretisk perspektiv så er modellen inspirert og informert av blant annet tilknyttningsteori og utviklingspsykologi, affekt og emosjonsreguleringsteori, selv og samreguleringsteori, homeostaseteori og homeodynamikk, psykonevrobiologi, mentalisering, interpersonlig nevroobiologi og forskning på hvordan hjernens utvikling påvirkes av relasjonelle erfaringer. Og da spesielt inspirert av forskere og forfattere som Antonio Damasio, Joseph Ledoux, Peter Fonagy, Robert C. Scaer, Allan N. Schore, og Daniel Siegel. Videre så har også forskning på stress og traumer, traumeterapi, og Stephen Porges polyvagal teori vært vesentlig.
Hoveoppgave i pedagogikk.
De overfor nevnte teorier, forskere og forfattere er teori og forskning jeg skrev om i min hovedoppgave i pedagogikk levert i 2004. Tittelen på oppgaven er “Det homeodynamiske selvet”. I oppgaven utviklet jeg en annen modell relatert til selvregulering, som jeg kaller PLS selvregulering modellen. Og også en egen metodikk og filosofi relatert til å det å utvikle praktiske modeller, og forholdet mellom praktiske modeller/metoder og teori. Du kan se referanselisten til denne oppgaven her.
Andre teoretiske kilder.
I tillegg til de overnevnte teoriene så har også sosial kognitiv konstruktivsme, kommunikasjonsteori, John Boyds “OODA loops”, antropologen Edward T. Halls proxemics teori, og Edward L. Deci og Richard M. Ryans self determination theory (selvbestemmelsesteori) og den tilhørende praktiske tilnærmingen autonomistøttende kommunikasjon, vært viktige inspirasjonskilder i utviklingen av modellen.
Inspirasjon fra praktiske metoder og modeller.
Fra et praktisk perspektiv så er modellen inspirert av en rekke ulike tidligere praksismodeller og metoder. Dette er blant annet ulike typer emosjonsfokusert praksis, som Paul Hollingers “What Babies Say Before They Can Talk: The Nine Signals Infants Use to Express Their Feelings”, Thomas Gordons PMT metode, “How to talk, how to listen” metoden til Elaine Mazlish og Adele Faber”, Harvey Karps “toddlereze” og automomisstøttende kommunikasjon fra selvbestemmelsesteori. I tillegg er modellen inspirert av kroppsorienterte traumeteori som blant annet Somatic Experiencing, NLP, Montessoripedagogikk også Dr. Lillie Nielsens arbeide med multihandikappede barn og hennes metode “Aktiv læring”.
Et syntetisert og praktisk integrerert rammeverk
Men PLS reguleringsstøttemodellen er ikke begrenset til å gjenta det disse eldre inspirasjonskildene beskriver. Den er vesentlig videreutviklet, praktisk oppdatert og utvidet sammenlignet med disse tidligere metodene, både teoretisk og praktisk. Den representerer også en syntetitisering og integrering av de ulike praktiske og teoretiske elementer inn i en ny overordnet helhetlig modell. Metoden kan gi støtte i flere og mer krevende situasjoner. Og er også vesentlig enklere å lære, og raskere å omsette i praksis. Dette skyldes blant annet at den mer presist beskriver hva som typisk skjer og hva vi kan gjøre, i alle fasene av konflikter, og forholder seg på en mer realistisk måte til den reele kompleksiteten og intensiteten i konflikter i relasjoner.
Dette overordnede, integrerende perspektivet er primært inspirert av Peter Senges og Robert Floods versjon av dynamisk systemteori og lærende organisasjoner, Ken Wilbers Integral teori og Truls Fleiners og Jorunn Sjøbakkens Kommunikologi. Robert Dilts NLPmodellering og Chris Argyris action science har også vært med å inspirere utviklingen av modellen.
Utviklet og kontinuerlig videreutviklet i møte med praksis.
I tillegg til å være inspirert av den nevnte teori og praksis så er PLS modellen også kontinuerlig videreutviklet og raffinert over de siste 12 årene (fra 2004) basert på erfaring med bruk av modellen i praksissituasjoner og i veiledning og kursing av foreldre og fagfolk, i barnehage, skole, AKS og barnevern.
