fb

PLS reguleringsstøttemodellen

Dette er del 1 av en artikkel om PLS reguleringsstøttemodellen.

Del 1: Hva er PLS reguleringsstøttemodellen?

I denne artikkelen presenterer jeg noe av bakgrunnen for PLS reguleringsstøttemodellen og gir en mer overordnet generell beskrivelse av modellen, teoretiske og praktiske inspirasjonskilder mm. Du finner en mer konkret beskrivelse av de praktiske hovedtrekkene av PLS reguleringsstøttemodellen i denne artikkelen.

 

Det grunnleggende spørsmålet.

De grunnleggende spørsmålene PLS reguleringsstøttemodellen gir praktiske svar og løsninger på er “Hva gjør vi i konfliktsituasjoner?” og “hvordan kan vi skape konstruktiv læring og ivareta gode relasjoner også i konfliktsituasjoner?”.

Og videre, “hvordan kan vi håndtere konfliktsituasjoner slik at voksne og barn opplever økt tillit, trygghet, tilknytning, tilhørighet, selvfølelse, kompetanse og mestring, og redusert stress og friksjon i relasjoner?”

 

En støtte til bedre praksis i hverdagen.

PLS reguleringsstøttemodellen er laget for å støtte foreldre og de som jobber med barn til å ivareta disse viktige behovene gjennom hjelpe oss å observere, forstå og handle bedre midt oppi konfliktsituasjoner, og å hjelpe oss å reflektere bedre over situasjonen i etterkant. Målet er å skape positive læringsspiraler i relasjonen, over tid.

 

En modell for undervisning og veiledning.

Modellen er også laget for å hjelpe veiledere, kursholdere, ledere og andre å veilede og undervise andre voksne, foreldre, ansatte i barnehager, skoler, barnevern mm. om hva vi kan gjøre for å skape positive læringsspiraler i konfliktsituasjoner, utvikle relasjonskompetanse og skape grunnleggende bedre relasjoner over tid.

PLS reguleringsstøttemodellen og tilhørende modeller, visuelle illustrasjoner og øvelser gjør det betydelig enklere enn tidligere å veilede og undervise andre om dette temaet.

 

Mange konflikter i hverdagen med barn.

De fleste foreldre, og mange som jobber i barnehager, kjenner seg igjen om man sier at hverdagen med små og også større barn er preget av veldig mange situasjoner som lett kan bli konflikter. Noen enkle eksempler er situasjoner som å kle på seg, komme seg ut om morgenen, sette seg i bilsete, gå i butikken, hente i barnehagen, skru av en tv, ipad el, pusse tenner, alle grensesettingssituasjoner, konflikter mellom barn, og også konflikter mellom voksne om barna.

Typisk for mange av disse situasjonene er også at de kommer igjen og igjen, hver dag, eller flere ganger i uken. Noen har flere av disse konfliktene, og noen har færre, men de aller fleste kjenner igjen disse og andre situasjoner som potensielt vanskelige situasjoner. Og for de som har mange konflikter hver dag kan det oppleves meget krevende.

 

Høy temperatur, sterke følelser og aggresjon.

I tillegg så kan mange av disse situasjonene bli preget av både høy emosjonell og atferdsmessig temperatur og også aggresjon. Barna kan gråte, bli lei seg, skuffet, sinte, rasende, og protestere, true, bruke et aggressivt språk, legge seg ned på gulvet, kaste ting, rasere ting, bite, slå osv.
Selv om dette er normalt til en viss grad for barn, så er det noe de fleste voksne er uvant med fra sin hverdag før de fikk barn. Og om dette skjer i relasjoner med eldre barn, og ungdommer så er det uten tvil meget krevende å forholde seg til.
Voksne kan i denne typen av situasjoner også bli irriterte, sinte, oppgitte, lei seg, fortvilte og rådløse og også gjøre ting man selv ikke er fornøyd med, og som man merker at ikke hjelper på situasjonen, og som man vet ikke er bra. Dette gjelder både for foreldre, og fagpersoner i ulike institusjoner.

 

Voksne som ansvarlige ledere i situasjonen og av relasjonen.

Samtidig så har vi voksne ansvaret for å lede en lang rekke situasjoner, sørge for at ting blir gjennomført, ta beslutninger barna ikke kan ta og tilrettelegge for barnas utvikling. Og som voksne så har vi også ansvar for hva barn lærer gjennom måten vi går frem i situasjonen, og hva de lærer om en rekke ting som ikke er relatert til å bare håndtere det praktiske i en situasjon, som for eksempel språk. I en situasjon hvor man for eksempel skal kle på et barn, så er det praktiske målet å få kledd på seg, men man kan også lære mye om språk, samarbeid, løse problemer eller konflikter som oppstår underveis mm.

PLS reguleringsstøttemodellen hjelper oss å forstå hvordan vi fortløpende relaterer oss til barnet og hvordan dette er med på å påvirke barnet. Og ikke bare i øyeblikket, men også hvordan vår egen adferd former relasjonen med barnet over tid. Og også det barnet lærer om seg selv, om oss, om relasjoner, følelser, sosiale og relasjonelle ferdigheter.

I dette skjæringspunktet er PLS reguleringsstøttemodellen ment å hjelpe den voksne i møte med det enkelte barnets perspektiv og opplevelse, og seg selv og behovene i situasjonen. Og å gjøre dette på en måte som ivaretar at hver relasjon kan formes basert på begge partenes mål, ønsker og behov, og at hver part i relasjonen derfor i større grad kan være genuint seg selv, samtidig som vi er i utvikling.
  PLS reguleringsstøttemodellen hjelper oss med dette i alle typer av situasjoner, både når følelsene og/eller adferden er på et lavt, og kanskje subtilt nivå, og når følelsene og adferden er på det aller mest intense, og kan være veldig krevende å forholde seg til.

En hovedmodell og flere undermodeller.

PLS reguleringsstøttemodellen består av en hovedmodell som beskriver beskriver fem ulike faser i konflikter og relasjonelle læringsprosesser over tid.

Du kan også lese mer om modellen og de fem ulike fasene i denne artikkelen., og se en visuell fremstilling av modellen til høyre. Trykk på bildet for å se en større versjon.

Og du kan også se en video her som gir en oversikt over modellen.

I tillegg så inkluderer PLS rammeverket flere modeller som beskriver mer i detalj hva vi kan gjøre i hver av de ulike fasene. Dette er Nei Effekt modellen, Eskaleringsstigen, Grensesonemodellen, FTL modellen (FTL, Fleksibel Tilpasset Ledelse), den lille læringsspiralen (OTAKT modellen) og PLS dialogmodellen.
Disse modellene forklares i kurs og veiledning og i en fremtidig bok om PLS modellen og kommende artikler.

 

Å gjøre det kompliserte og kaotiske tilgjengelig og praktisk håndterbart.

Konfliktsituasjoner som nevnt over, og spesielt når det er flere av de rett etter hverandre, og med flere parter involvert, kan oppleves som kaotiske og kompliserte. Det skjer mange ting på en gang, ofte automatisk og ubevist. Og det kan lett bli høy intensitet, hvor man selv opplever økt stress og frustrasjon. Det er lett å bli dratt inn i en negativ og fastlåst spiral av negative og eskalerende handlinger som gjør situasjonen veldig krevende, skape frustrasjon, negative tanker og følelser, og som kan skape avstand og svekke relasjonen over tid.

Et formål med PLS reguleringsstøttemodellen er å gjøre disse kompliserte og vanskelige prosessene forståelige, oversiktlige og praktisk håndterbare. Og å hjelpe oss å styrke de ferdighetene vi trenger for å handle på en måte som er ivaretagende, utviklings og læringssorientert slik at vi kan styrke relasjonen over tid.
Et annet mål med PLS reguleringsstøttemodellen er å gjøre det lettere for de som veileder og underviser å formidle hva som kan gjøres i praksis. Og bidra til at vi som veileder kan gjøre dette på en forståelig og konkret måte, slik at de som veiledes raskt kan bruke det de lærer i praksis, i sin egen hverdag, hjemme og på jobb. Og da også i spesielt krevende og vanskelige situasjoner.

Modellen er også laget spesielt med tanke på å være lett å lære og forstå, lett å formidle, og å være tilgjengelig for alle, men samtidig uten å overforenkle, banalisere eller overdrive hvor enkelt dette er å få til. Samtidig er enkelhet og tilgjengelighet er ikke bare et pedagogisk poeng men også vesentlig for at kunnskap skal kunne omsettes til god praksis. Og da spesielt i situasjoner som er kompliserte og hvor stressnivået kan være høyt. Det er også mulig å fordype seg i modellen over år, og lære seg å anvende den på et meget høyt nivå, i spesielt krevende situasjoner og prosesser.

 

Du kan lese del 2 av denne artikkelen her.